Diskusjon:Ekteskap

Er det følgende ubetinget korrekt: Hver make råder over sin egen eiendom og ansvarer for sine utgifter og lån?

Er ikke dette avhengig av evnt. ektepakt, særeie og felleseie?

Mener artikkelen med fordel kan presiseres på dette punktet.

Bruker:91

"Søskenbarn får ikke inngå ekteskap med hverandre uten tillatelse av regjeringen eller den myndighet som regjeringen bestemmer". Dette stemmer ikke. Fetter og kusine kan gifte seg etter norsk rett (ekteskapsloven av 1991), uten noen som helst form for ekstraordinær godkjenning. Søskenbarn har altså samme rettigheter og plikter etter ekteskapsloven som personer som ikke er i slekt. Bjartewe 9. jan 2005 kl.11:26 (UTC)

Hvis jeg ikke husker feil nevnte Wolfram en gang en artikkel ikke skal stå i både en kategori i dennes underkatergori. Ekteskap bør derfor stå enten i kategorien Ekteskap eller i kategorien Samlivsformer, men ikke begge. –Peter J. Acklam 13. jan 2005 kl.11:57 (UTC)

Det har vært normalt å gjøre det slik at en slik hovedartikkel i en underkategori står i begge kategorier. Jeg finner ikke noe som Wolfram har skrevet om det nylig, men «kategorisjef» Einar har noe på sin diskusjonsside om Linux, som er en helt parallell sak. Grunnen til at jeg mener at den absolutt må være med i begge er at dersom noen leter etter informasjon om forskjellige samlivsformer skal de ikke behøve å åpne en underkategori for å finne ekteskap; samtidig må den stå i underkategorien den har gitt navn til, og da først som en hovedartikkel. Cnyborg 13. jan 2005 kl.12:49 (UTC)

Jeg har vel snarere gjort meg til talsmann for det motsatte. Jeg er helt enig i Cnyborgs syn. Wolfram 13. jan 2005 kl.13:28 (UTC)

Alternativt kan man redigere kategorien og legge inn en peker, f.eks. For mer informasjon, se Ekteskap. --Duffman 13. jan 2005 kl.13:24 (UTC)

Jeg tenkte ikke på at dette er en hovedartikkel for underkategorien. I dette tilfellet er jeg enig. Men generelt: Er det greit at en artikkel står både i en kategori og i en underkategori? –Peter J. Acklam 13. jan 2005 kl.13:41 (UTC)

Jeg synes artikler bør stå i de kategorier der det er naturlig å finne dem. En kjemiker og Nobelprisvinner i kjemi bør f.eks. være kategorisert både under "kjemikere" og "Nobelprisvinnere (kjemi)", selv om den sistnevnte skal være en underkategori til (bl.a.) kjemikere. Man må avveie hvilke kategorier som er mest relevante, men noe kategorisk forbud mot å plassere artikler flere steder i et kategori-hierarki har vi ikke. Wolfram 13. jan 2005 kl.13:49 (UTC)

Takk for oppklaringen. Da husket jeg altså feil. –Peter J. Acklam 13. jan 2005 kl.14:04 (UTC)

Kulturbærende og uerstattelig?

"Av naturlige grunner har mor-far-barn-relasjonen alltid stått i en særstilling. Den er kulturbærende på en helt unik måte og vil aldri kunne erstattes av noen annen relasjon."
Hva gjør at denne relasjonen er kulturbærende på en helt unik måte, og samtidig er uerstattelig? Jeg synes dette virker uencyclopedisk. -- SLB 21. aug 2005 kl.06:46 (UTC)

Det ovenstående kunne med fordel omformuleres. Å legge til «noen mener» ville som en start allerede hjelpe mye, selv om jeg synes en slik formulering blir litt svevende. Wolfram 21. aug 2005 kl.07:49 (UTC)

Er det et alternativ å fjerne hele paragrafen? -- SLB 22. aug 2005 kl.07:03 (UTC)

Jeg synes godt man kan gjøre det, den blir veldig POV. En tankerekke basert på det kunne godt være med i en lengre drøfting av ekteskapet i en sosiologisk sammenheng, men da med et mindre bastant språk og med mer utfyllende forklaringer. Cnyborg 22. aug 2005 kl.08:36 (UTC)

Første paragraf er også muligens noe uencyclopedisk evt. feilplassert? Artikkelen burde kanskje begynne med den moderne definisjonen av ekteskap ifølge norsk lov, for så senere å gå inn på historien? -- SLB 22. aug 2005 kl.15:40 (UTC)

Ekteskapets historie

Første avsnitt under Historie er direkte misvisende. Det er det nåtidige synet på ekteskapet (i vår egen kultur) som presenteres som universelt. Bør strykes/erstattes. T.B.Hansen 27.06.2006

Helt enig, men jeg tror det vil bli furore om man prøver å endre den uten en skikkelig referanse. Noen ekteskapshistorikere der ute? -- SLB (diskusjon) 27. jun 2006 kl.09:53 (UTC)

Vilkår for ekteskapsinngåelse i Norge

Hva er grunnen til at et bilde av to menn som kysser skal illustrere avsnittet "Vilkår for ekteskapsinngåelse i Norge"? Så lenge som ekteskapet har eksistert i Norge har aldri to menn kunnet inngå ekteskap. Nøyaktig 100 % av alle ekteskap inngått i Norge, som avsnittet handler om, er mellom en mann og en kvinne. Det er grunn til å tro at de aller, aller fleste ekteskap som inngås i årene fremover også vil skje mellom en mann og en kvinne (antall registrerte partnerskap er totalt rundt 1500, mens antallet ekteskap er nesten en million). Bildet er helt malplassert, på den måten at det ikke har noe med avsnittet å gjøre og ikke fungerer som en representativ illustrasjon av "ekteskapsinngåelse i Norge". – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Britao (diskusjon · bidrag) 6. nov 2008 kl. 15:16 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Det ser for meg ut som bildet er fjernet. - Soulkeeper 6. nov 2008 kl. 15:19 (CET)

Muligens bør man vente med slike bilder til 1. januar, det var bare jeg som var litt kjapp.Harry Wad 6. nov 2008 kl. 15:22 (CET)

Så lenge avsnittet har ett bilde så synes jeg det bildet bør illustrere den formen for ekteskap som har eksistert i Norge i tusener av år og som er den absolutt vanligste formen for ekteskap, i tillegg til å være den eneste formen som anerkjennes av alle trossamfunn. Om det finnes 1 promille homoekteskap så vil ikke et bilde av homoekteskap være representantivt for "ekteskapsinngåelse i Norge", heller ikke til neste år. Egentlig blir det feil å vie så mye plass til Norge i en generell artikkel om ekteskap. Det er jo en egen artikkel her om den særlige formen for ekteskap som skal innføres i Norge hvor bildet sikkert passer bedre.

Vi definerer ikke slikt som «særlige formen for ekteskap», her er vi nøytrale. Jeg regner med at det blir mye oppstyr om dette etter 1. januar, blir sikkert mange brudebilder også. Ekteskap mellom to personer av samme kjønn blir en spesiell del av Norges ekteskapslov, det er ikke så mange andre land som har innført dette. Derfor mener jeg at det er aktuelt i det avsnittet. Harry Wad 6. nov 2008 kl. 15:41 (CET)

Objektivitet og referanser

Denner artikkelen trenger en grundig gjennomgang og en omstrukturering. Slik den står nå er den en oppkok av halvhjertede forsøk på juridiske definisjoner og praktiske implikasjoner kokt sammen med privat synsing, uten at det kommer frem hva som er hva. Et grunnleggende spørsmål synes å være hva ekteskap egentlig er, og hvem har i så fall rett til å definere det? Stortinget? Kongen? Jeg? Deg? Kirken? I så fall: Hvilken kirke, og hvilken prest?

Ved flere gangers gjennomlesning klarer jeg ikke å finne ut hva denne artikkelen egentlig forsøker å formidle, og egentlig mener jeg det kvalifiserer for en slettetag. Videre redigering av denne artikkelen uten at de mest grunnleggende definisjonene faller på plass er en umulig oppgave. 84.215.107.203 31. des 2008 kl. 12:22 (CET)

Kirkerett fra gammelt, naturrett, gulatingsbestemmelser eller? På mange måter kan det se ut som ekteskap som pardannelse og barneproduksjonsbase i en eller annen form kom rekende på ei fjøl, og slo rot i nokså likeartede former over hele verden. Det er trolig fullt mulig for en skarpskodd ekspert å lage en større utredning, der den utålmodige leser detter ut etter kort tids forsøk pålesning. Problemet er å legge ingressen på et nivå som både tilfredsstiller informasjonsbehov og ekspertise samtidig. Det er lett å kritisere - men prøv heller å skrive om til noe som gir bedre mening og samtidig er noenlunde kortfattet. Fordelen med Wikipedia er at «alle» kan bidra. Det som mange ganger er vanskelig, er å «sparke» andre i gang - spesielt hvis en selv bare skal sitte på gjerdet. Bjørn som tegner 3. jan 2009 kl. 10:38 (CET)

Som både du og jeg påpeker, må det gjøres noen klare valg på et grunnleggende plan før opprydningen her kan gjennomføres. 84.215.107.203 4. jan 2009 kl. 13:47 (CET)

Vanligvis er det skribenten som velger, og så kan saken drøftes videre underveis. Kom med forslag, gjerne start her, så slipper du distraksjonen fra det som står fra før. Bjørn som tegner 4. jan 2009 kl. 14:11 (CET)

Det artikkelen prøver å formidle er: «Hva er et ekteskap?» Så enkelt: Den skal definere det som er overskriftsordet.

Når det gjelder samkjønnet ekteskap, er dette også noe som naturlig hører med i denne artikkelen, ettersom dette er noe som eksisterer i Norge. Tilsvarene bør også polygyny og polyandri dekkes, ettersom dette er en del av kulturen andre steder. Samtidig, bør artikkelen også si noe om hvorfor det er slik, at så og si alle kulturer har valgt å definere ekteskap som sammliv mellom mann og kvinne og ikke mellom samkjønnede. (Ettersom vi nå endrer lover, regler og prosedyrer for å åpne for samkjønnet ekteskap, ser jeg ikke problemet med dette utsagnet; her ligger bevisbyrden på den som motsier det: Påvis at det ikke er slik at de fleste kulturer har valgt å definere ekteskapet som en institusjon mellom partnere av motsatt kjønn.) Og videre: Hvorfor har vi nå begynt å velge å definere ekteskap som institusjonelt samliv mellom to mennesker som elsker hverandre, uavhengig av kjønn, religion og rase.

Når det gjelder ditt spørsmål tidligere om hva et ekteskap er, og hvem som bestemmer det, er svaret straks mer komplekst: Ettersom ekteskap er en institusjon definert av loven, er det Stortinget, som lovgivende forsamling som definerer hva et ekteskap er (vi har referert til Ekteskapsloven tidligere). Videre er ekteskapet også en religiøs institusjon, og den defineres da av de forskjellige religionene: Ekteskapslovens § 13 sier: «En kirkelig vigsler kan også nekte å foreta vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og den tidligere ektefellen lever, eller dersom brudefolkene er av samme kjønn.» Juridisk betyr dette ikke at et par ikke har mindre rett til å inngå ekteskap, men det betyr at trossamfunn kan nekte å vigsle dem i sine gudshus og av sitt presteskap, fordi religionen er imot ekteskapsinngåelse dersom man er skilt og tidligere ektefelle fremdeles lever, eller man er et homofilt par. En diskusjon over hvorfor disse religionene ikke anser slike ekteskap som gyldige, hører selvsagt hjemme her.

Ellers er jeg enig med Bjørn: Kom med forslag til nye redigeringer, så kan vi sammen bli enige om hvordan artikkelen kan bli bedre og utvikles videre. V85 4. jan 2009 kl. 14:20 (CET)

Vel, jeg synes en slik holdning til dokumentasjon og etterprøvbarhet er uhyrlig, og heri ligger grunnen til at jeg ikke akter å røre ved et komma. Dersom kravet til referanser skal gjelde noen uttalelser, mens andre mer eller mindre løsrevne påstander får leve sitt eget liv, blir arbeidet med å rydde opp i artikler av denne typen som å skufle vann i motbakke. 84.215.107.203 5. jan 2009 kl. 21:05 (CET)

Da er vi fortsatt i tåken mht. hva du egentlig ville fram til. Jeg går ut fra at du mener noe alvor her, men du har glemt å forklare hva det går ut på. Vi er enige i at artikkelen har et forbedringspotensiale, og er vant med at vi sammen prøver oss fram til noe som etterhvert blir bedre. Er du ikke med, så OK, men da er «klageretten» noe tynnet ut fra din side. Bjørn som tegner 5. jan 2009 kl. 21:17 (CET)

Utgangspunktet for denne diskusjonen er at artikkelen bygger på en rekke påstander som jeg mener trenger dokumentasjon. Videre i diskusjonen har man vært opptatt av å forsvare anonyme synseres rett til å hente argumenter ut av løse luften ("Påvis at det ikke er slik at ...") og dermed også å desavuere initiativet til å gjøre en ryddig jobb med å kvalitetssikre den informasjonen som legges ut. For det første er det et faglig lavmål. For det andre er det en meningsløs jobb å skulle stable på beina definisjoner som kan forsvares ut fra sine referanser, dersom de øyeblikket etter skal kunne økses med et mer eller mindre tilfeldig "jeg synes ikke det". Så lenge vi ikke kan enes om at det grunnleggende problemet her først og fremst er manglende kildehenvisninger, synes det som en fornuftigere tidtrøyte å rulle stein opp en bakke enn å skulle rote mer med dette. Jeg har mistet lysten. 84.215.107.203 5. jan 2009 kl. 22:57 (CET)

Det ene utsagnet som det er snakk om her er introduksjonen: «Ekteskap forstås i de aller fleste land i verden som en samlivspakt mellom en mann og en kvinne». Jeg er enig i at den er en uheldig pang-start på artikkelen, og den burde byttes mot noe annet. Det jeg er uenig i, er ditt krav om en referanse til at de fleste samfunn mener at ekteskap er mellom en mann og en kvinne, når vi vet at det kun er seks land som annerkjenner likekjønnet ekteskap. Da gir det seg jo selv at 187 land (den overveiende majoriteten og dermed «de fleste») forstår ekteskap som en institusjon mellom mann og kvinne, og ikke mellom mann og mann eller kvinne og kvinne.

Hvis du har forslag til endringer/forbedringer/nye avsnitt, med kilder, kan du komme med dem, f.eks. her, og så kan vi diskutere dem, og så er jeg sikker på at det blir bra! V85 5. jan 2009 kl. 23:35 (CET)

en: skriver i sin artikkel om polygami: "I følge the Ethnographic Atlas Codebooks opptegnelse av 1231 samfunn, var 186 monogame. 453 hadde sporadisk polygyni [at en mann lever med mer enn en kvinne], 588 hadde hyppigere polygyni og 4 hadde polyandri [en kvinne lever med flere enn en mann]" (min oversettelse). Jeg har ikke sjekket kilden her, og kan ikke gå god for påstanden. Men poenget er at denne artikkelen bygger på en rekke antakelser og påstander som må underbygges. Jeg mener at artikkelen er en coatrack og har en politisk stemme. 84.215.107.203 6. jan 2009 kl. 19:07 (CET)

Ingen stor nøtt: Hvis vi starter med ekteskap slik det er definert i Norge (lov og historisk), ser jeg ikke at polygami - eller ikke - er annet enn et avsnitt lengre nede i artikkelen. Andre samlivsformer er ikke dss. som vårt ekteskap, men har relevans som familiemønstre og bør komme i særartikkel, med bl.a. de litt sære formene for «onkel som familieoverhode», som er beskrevet i antropologisk litteratur. Men innledningen må samtidig fange opp at der er en glideskala ute i den store verden (jfr. serielt monogami a la Hollywood, nå også i ferd med å bli gjengst her). Bjørn som tegner 6. jan 2009 kl. 19:41 (CET)

Kanskje kommer vi litt videre med antakelsen om at en slik avtale, som vi kaller ekteskap, foreligger i de fleste land som er i besittelse av variasjoner over sosialt nettverk (les: etter vår målestokk noenlunde velordnede) , og at formålene både har vært og er flersidige, som å finne ut av avstamning, ordne klaners og slekters relasjoner, inklusive allianser, makt og formuer og til en viss grad trygge avkommets oppvekst, foruten å standardisere parets relasjoner. I den vestlige kultursfære er dette blitt til varianter over så godt som samme tema (6 nyere unntak), med nasjonalstaten som overordnende instans (registreringsbehov?). Også innen andre religiøse sfærer med de største religiøse grupperingene, synes samme parknytting å gå igjen, med få unntak, hvorav noen er historiske.

Malen «referanse» er egentlig en ulldott som skjuler mere enn den avdekker. Det er nødvendig å være mere spesifikk i hvilke typer referanse en savner, og her er flere muligheter: sosiologisk, antropologisk, psykologisk, teologisk, juridisk eller bare blankt historisk (Og kanskje noe er oversett - jeg ser at min utdannelse kan ha grenser). Så jeg spør: Hva er det du vil ha referanse på? V85 synes å ha forstått det som oppgave av hvor gjengst to-kjønnsekteskap er. Jeg er åpen for at det er annet som ønskes - men i så fall hva? Bjørn som tegner 6. jan 2009 kl. 00:11 (CET)

Innledningen er jeg ikke sikker på at er riktig, «Ekteskap forstås i de aller fleste land i verden som en samlivspakt mellom en mann og en kvinne», muligens vil det være bedre med « mellom en mann og en eller flere kvinner». Vi bør også kunne nevne likekjønnet ekteskap i innledningen. Vi kan bruke noe tilsvarende dette:

«Ekteskap forstås i de aller fleste land i verden som en samlivspakt mellom en mann og en eller flere kvinner. Dette har vært den nærmest enerådende forståelsen i de fleste kulturer til alle tider, men i de senere årene har likekjønnet ekteskap også blitt en del av forståelsen. Ekteskapsinngåelsen er vanligvis både en juridisk og en religiøs handling».

Dette bør vel ikke støte noen?Harry Wad 6. jan 2009 kl. 20:10 (CET)

En kvinne og en eller flere menn er en sjelden, men ikke ukjent, variant, noe vel en kvinnesakslobby ville yndet å påpeke. Men jeg har grublet en del. Hvis vi ser giftermål for seg og ekteskap som en relativt moderne variant, har vi noe: Ekteskapet er statsregulert i de samfunn som har slik mekanikk, mange steder også religiøst regulert, andre lokalsamfunnsakseptert - og noen steder åpent; man er gift til tøffeltærne peker bort fra døren inn, dvs. individregulert i likhet med våre papirløse. Det du, Harry, beskriver er vel like gjerne en forlovelse, og da er vi i vanskeligere terreng og må definere klarere. Etter mitt skjønn er det lovforholdene vi må legge til grunn, og i første omgang holde oss i Norge. Når vi deretter ser ut over grensene, kan vi beskrive saken som analog til vårt E. og hevde noe slikt som du sier.

Giftermål mener jeg er noe videre og dekker slektsforhandlinger, medgift, osv, og bør kunne videreføres i egen sak sidenhen. En annen sak er at vårt begrep «ekteskap» ikke lar seg oversette til analoge begreper universelt, og det er ennå en god grunn til å starte på hjemmebane.Bjørn som tegner 6. jan 2009 kl. 21:32 (CET)

Det er vel noen millioner menn som lovlig er gift med flere enn en kvinne, dette er jo vanlig i mange kulturer og religioner.Harry Wad 6. jan 2009 kl. 22:52 (CET)

Men snakker vi da alltid om ekteskap i samme forstand som vår forståelse av ordet? - eller trenger vi et ekstra begrepssett slik en ofte støter på i sosiologisk litteratur? Bjørn som tegner 6. jan 2009 kl. 23:07 (CET)

I de fleste tilfellene blir det som et "normalt" ekteskap, men dette godtas jo ikke i Norge. Fler jeg kjenner har mer enn en kone, men de som bor i Norge har bare en som blir godtatt her. I hjemlandet er de registrert med flere koner. Harry Wad 6. jan 2009 kl. 23:14 (CET)

Polygami er lovlig i islam, men er ikke så utbredt som mange tror (Profeten Muhammed (fvmh) hadde jo 9 koner).

Mange land har jo også forbud mot dette, men jeg tror vi må karakterisere dette som vanlige ekteskap. I Norge så har vi jo også politikere som vil tillate polygami på lik linje med andre ekteskap. Noen mormonere praktiserer også polygami i dag.

Når vi i denne artikkelen skal snakke om hele verden i innledningen så blir det for snevert at man bruker «samlivspakt mellom en mann og en kvinne» og at «Dette har vært den nærmest enerådende forståelsen i de fleste kulturer til alle tider», dette blir ikke bare snevert, men faktisk en faktafeil. Jeg ser derfor ikke noe galt i at noen ville ha referanser på slike bastante påstander.Harry Wad 6. jan 2009 kl. 23:39 (CET)

Da kan vi kanskje enes om at vi i Norge snakker om ekteskap som - - - -, og at denne typen avtale er gjengs i de fleste land, noen steder med både offentlig og religiøs sanksjon. (vi må merke oss at der er et legalt minstekrav i ekteskapsloven vår - resten er å betrakte som kakepynt, svært viktig for mange, men slett ikke alle). Slike avtaler kan involvere flere enn to partnere av flere enn to kjønn, men er da ofte belagt med negative sanksjoner fra samfunnets side, gjerne med lovforbud. Dog er flerkoneri kjent og lovlig i flere land, men forbudt som bigami i alle europeiske land, samt - - -.

Det er ikke bare muslimer som driver vekselbruk. Etter hva jeg har fått høre, er sporten også kjent fra andre religionsvarianter. Men slik det har forløpt der, stiller jeg fortsatt spørsmål om dette alltid dreier seg om ekte skap i vår forstand. Men natten siger på, og tankene går mot ullent - (;--)) Bjørn som tegner 7. jan 2009 kl. 00:07 (CET)

Vi er vel egentlig ikke så uenige, det er bare innledningen på artikkelen jeg mener blir helt feil. I Norge så er det vanligst med «en samlivspakt mellom en mann og en kvinne», men det er ikke Norge vi snakker om i innledningen derfor blir det galt. Harry Wad 7. jan 2009 kl. 00:13 (CET)

Da er det bare å hive noe ut, og starte omattatte. Jeg mener vi godt kan mene noe i Norge først, men er åpen for at noen kan si noe universelt glupt, selv om jeg ikke ser helt hvordan. Ser Nina gjør noe nå, så litt skjer der vel etterhvert. Bjørn som tegner 7. jan 2009 kl. 00:24 (CET)

Forslag som kanskje har litt universalitet: Ekteskap er en form for samliv, som starter ved at partene kunngjør dette overfor samfunnet, og så flytter sammen som ektefolk. I de fleste moderne samfunn skjer dette ved en offentlig registrering.

Ekteskap er gjerne regulert av lover og regler, slik at visse typer partnere forbys. Dette gjelder for mindreårige, for partnere av samme kjønn (noen land har gitt adgang til slikt ekteskap, men flertallet av land har ikke det) og for ekteskap med flere enn to partnere, som er forbudt i Europa, og de fleste land der kristen religion har hatt hegemoni.

I norge reguleres ekteskapsinngåelse og utgåelse av ekteskapsloven, men også til en viss grad av lov om ektefellers formuesforhold (foruten lover som berører barn?) osb.

Hva som evt vil kreve referanser her? Samfunn er en mulighet, men så får vi se på hva som står der. Bjørn som tegner 7. jan 2009 kl. 00:45 (CET)

Kommentar: Etter Nina og Siljes redigering mener jeg at innledningen nå er meget bra. Harry Wad 7. jan 2009 kl. 10:41 (CET)

Er det noen land i verden der ekteskap ikke forstås som en samlivspakt ? Jeg synes poenget med at ekteskap er en «avtale om samliv» forvinner slik første setning står nå. Jeg foreslår at vi tar vekk "forstås i de aller fleste land i verden som" slik at første setning blir : Ekteskap er en samlivspakt mellom to eller flere personer. Solbris 10. mai 2009 kl. 13:04 (CEST)[svar]

Har omformulert innledningen, men har forsøkt å beholde alle momenter; endret på rekkefølgen og presentasjonen. Videre har jeg samlet alt som har med ekteskapsinngåelse i dagens Norge under et avsnitt, før historien. Et moment som muligens mangler er ekteskapsinngåelse og ektefelle-utvelgelse av fritt valg/ kjærlighet kontra arrangert/ tvang. Solbris 30. jun 2009 kl. 15:27 (CEST)

Det jeg reagerer på et seksjonen om polygami i introduksjonen, som virker svært «vest-sentrisk»: «I de fleste vestlige kulturer» - hvilke? kildebelegg? Er det bare «østlige»/«ikke-vestlige» kulturer som godtok polygami? Vikingene hadde friller. Mormonerne, en religiøs bevegelse fra USA (man kommer knapt lengre vest enn USA før man treffer på datolinjen), oppfordret til polygyni. Jeg kunne nok funnet flere, men det var disse to jeg kom på i farten. V85 30. jun 2009 kl. 16:26 (CEST)

Takk for tilbakemelding:) Jeg har forsøkt å ta hensyn til momentene dine i en ny versjon.Solbris 26. jul 2009 kl. 17:12 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Ekteskap. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 08:10 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Ekteskap. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20070310224010/http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/e/e03.html til http://www.norgeslexi.com/paxlex/alfabetet/e/e03.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 13. apr. 2019 kl. 19:52 (CEST)[svar]