Diskusjon:Datalagringsdirektivet/Arkiv 2

Kan noen hjelpe? - smarttelefon -”sporing”

Legger nå inn nytt forslag til ”Hva endres med DLD”. Prøver å vise klarere hvor mye mobil -”sporing” endres med DLD, inkl kritikken mot dette. Hvis det skal bli enda tydeligere, trengs mer research. Kan noen skaffe det?

Forrige versjon

Artikkelen omtaler DLDs “sporing” av smarttelefoner i kap 2.4.,"Hvor mye endres med DLD?" og kap 5.1.4. Forrige versjon av kap 2.4. (også skrevet av meg) viste stort sett til en artikkel i Teknisk Ukeblad (TU). Den som kan litt IKT og kjenner TU, ser der ganske kraftig, men saklig kritikk, og får samtidig mye detaljforklaring.

Hva trengs i tillegg

TUs info, argumenter og ”undertekst” går kanskje mange lesere hus forbi. Hvordan forklare bedre for dem? NRK2s DLD-program 31. mars 2014 (3:47-3:52) sier om smarttelefon-”sporingen”: «Det vil være mulig å spore ganske nøyaktig hvor du til enhver tid har befunnet deg, et halvt år tilbake i tid.» Dette er lettlest, men såpass upresist/uklart/feil at Wikipedia ikke kan linke til det. Hva skal vi skrive i stedet?

«Til enhver tid»: i) Vår fremstilling må gjøre det klart at DLD ikke handler om verken a) lagring av mobilnettets signaleringsdata for mobil, b) evt inkludert sanntidsoverføring av slike – den vel mest vanlige betydningen av ”sporing”. Heller ikke c) sanntidsoverføring av CDR type data for mobil internettaksess. (Sjekk rundt på nett, stadig folk som tror noe av dette!) Derimot at DLDs database vil få CDR type data fra mobilnettet forsinket. Fra få minutter til flere timer? – er det offentlig tilgjengelig hvor mye? ii) Bør absolutt illustrere (meget kortfattet) hvordan ”sporingen” vil variere med mobilbruksmønster, f. eks. apper på/av. Med konkrete tall - 0, 100 eller 300 ganger i døgnet? -under hvilke forutsetninger. Dokumentert med troverdige, leselige og linkbare referanser. iii) Aller helst gi leseren en ide om hva DLD regner som internettpålogging. (Uansett nødt til å vite det selv for å skrive om dette.) Stemmer “internettpålogging = request” (TU-linken over fra 2010) med Post- og teletilsynets Datalagringsforskrift fra 2013 og dens forarbeider? Se også DNs anslag fra 2012, altså før PTs forskrift.

«Ganske nøyaktig hvor» iv) Gjøre det klart at DLDs ”lokasjonsdata” ikke handler om a) smartmobils GPS-posisjon eller b) den krysspeiling mobilnettet gjør med tanke på handover. (Den ellers meget gode mobili.no-artikkelen er uklar på dette.) Men at ”hvor” er det mye mindre nøyaktige Celle ID, mobilmastnavn + dekningsområde. Kan vi på et så viktig emne kreve at leseren lærer seg litt om mobilmaster? (Som artikkelen p. t. gjør.) Hvis nei, hva er en god formulering? Se også neste kapittel.--Kommtek (diskusjon) 6. apr. 2014 kl. 15:40 (CEST)

Ny artikkel "Celle ID"?

“Celle ID” er veldig sentralt i DLD. Hittil forklart som “navn på mobilmasten mobilen har blitt koblet opp via” + tilhørende dekningsområde. Skulle gjerne hatt det helt korrekte i en kort, u-teknisk versjon av denne, evt denne å linke til.

Gjerne koblet til et eksempel som dette: En Celle ID for en mobilmast på Egertorget i Oslo, vil den angi et dekningsområde med radius 500, 1000, 1,500 meter rundt torget? Altså bevise at mobilen var max 500/1000/1500 meter unna Egertorget? Kan Celle ID-en i tillegg si om det var i retning Slottet, retning Oslo Sentralstasjon, eller retning Rådhuset? (”Sektor”, ”skyteretning”). Altså: Vil Celle IDs område ha form som en sirkel, eller som lyskjeglen fra en lommelykt? Ca antall grader på bredden for ”skytevinkel”? 65-85 grader? Viktig for å forstå lokasjonsdatas nøyaktighet i DLD. Forstår eng. + tysk artikkel som at det varierer mellom sektor og BTS, noen ganger også celle.

Forklar gjerne også i forhold til de “boksene” (=”antennene”?) vi ser på mobilmastene rundtomkring. Også hvorfor radius for det reelle dekningsområdet varierer mellom Celle ID-er, inkludert by/landproblematikk. Ta med at Celle IDer angir innbyrdes overlappende områder og hvorfor. Også ta med femtocell? Håper noen eksperter føler seg kallet.:-) Litt er bedre enn ingenting, da får man i alle fall en ryddig link til den engelske og tyske versjonen.--Kommtek (diskusjon) 6. apr. 2014 kl. 15:45 (CEST)

Kan noen hjelpe? – problemene med trafikkdatalagring før DLD

Norge vil etter 8.4. 2014 kanskje stå fritt til å lage egen, nasjonal lovgivning rundt datalagring. Hva blir da argumentene for hhv status quo, endringer i retning DLD, eller noe annet? Hva anså man i 2011 problematisk med dagens regler og praksis? For eksempel ujevn lagringspraksis, dårlig sikring av lagrede data, kortvarig lagring av dynamiske IP-adresser. Kunne noen ta jobben med å bla tilbake til Høringsrunden og Regjeringens proposisjon, samt Stortingets behandling ?

1-2 setninger om dette under omtalen av H-Aps avtale 2011 kunne være nyttig for å forstå Høyre og Aps posisjon for tiden. Se også Bent Høies (H) blogg 10. mars 2011, med kommentarer fra bl.a. Wessel-Aas.--Kommtek (diskusjon) 9. apr. 2014 kl. 21:13 (CEST)--Kommtek (diskusjon) 11. apr. 2014 kl. 13:29 (CEST)

To nye avsnitt: 5.1.2. Hva er personvernsensitivt med DLD og 2.5. Hva inngår ikke i Norges DLD

Legger inn nytt 5.1.2: Kort referat av hva EU-domstolen kritiserte ved DLD 8. april. Legger det sammen med og inn under norsk personvern-kritikk, flyttet inn fra artikkel Call Detail Record + oppdatert.

Siden domstolens argumentasjon starter med hva DLD ikke omfatter (lagring av innholdsdata), gjør jeg det samme. Det krever et nytt kap 2.5. “Hva inngår ikke i Norges DLD” å vise til. Bør ideelt sett (etter hvert) utdype kap 2.5. til også å skjelne mellom DLD og Snowdens USA, inkludert en justering av kapittel 1 Bakgrunn.

Artikkelen begynner å bli veeeeldig lang, og kap 5 halter en del. Bør muligens tenke ut bedre disposisjon og generelt kortere fremstilling.--Kommtek (diskusjon) 9. apr. 2014 kl. 21:19 (CEST)

11. april: Regjeringen legger DLD-arbeidet på is

La nå inn forslag til oppdatering. Ser at tysk og engelsk Wikipedia har begynt å omtale direktivet i fortid ("var"), ikke i presens ("er"), mens svensk versjon presiserer i første setning at det er ugyldig. Uklart for meg om direktivet vil komme i ny, redusert versjon, som den nye norske loven må tilpasse seg. (Generaladvokaten anbefalte vel en slik revisjon 12.12.13?) Har derfor beholdt "er" inntil videre.

Tar kanskje påskeferie nå, de fleste? --Kommtek (diskusjon) 11. apr. 2014 kl. 22:26 (CEST)--Kommtek (diskusjon) 12. apr. 2014 kl. 13:21 (CEST)

Objektivitet

Det er mulig artikkelen er ok, men stiller litt spørsmål rundt objektivitet, og vurderer flagging. Jeg har tilføyet to «trenger referanse» under avsnittet om mediedekning, hvor det er gitt ganske bastante påstander om at informasjon om datadirektivet er underkommunisert i medier, samt at Liberaleren er den som har skrevet mest om datadirektivet. Magefølelsen når jeg leser artikkelen, er at den er skrevet med et kritisk blikk i forhold til direktivet, og deler av artikkelen er bloggaktig. Det er i tillegg lenking til andre artikler direkte i artikkelen, heller enn fra seksjonen for referanse/kilder. Grrahnbahr (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 01:27 (CEST)

Her hadde jeg ønsket meg den engelske malen «Multiple issues». Vesentlige deler av artikkelen er kildeløse. -store deler av artikkelen består av synspunkter som ikke kommer fra kilden men som skribenten har selv utledet, mao ikke objektivt. Artikkelen fremstår som original forskning, her er det satt sammen enkelte debatt- eller avisinnlegg på en måte som eksisterer, men at et debattinnlegg finnes er ikke nok til å være en pålitelig kilde, men debattinnleggene er ikke satt sammen på en nøytral måte. Her er rett og slett gjort et utvalg og det utvalget ser ikke objektivt ut. Hvis dette hadde vært en original artikkel i et historisk tidsskrift så ville det vært ok at en historiker hadde forsket seg frem, men i Wikipedia så har sammensetningen av originale/primærkilder her gått for langt og dette er original forskning. Der Grrahnbahr har satt inn «trenger referanse» ser det for meg ut til å være direkte feil. Jeg er videre noe i tvil om artikkelen er riktig med hensyn på de tekniske opplysningene og om gjengivelsen av EU-retten faktisk stemmer. Det vil si at jeg støtter at artikkelen merkes med «objektivitet»s mal og i tillegg «nøyaktighet» og «original forskning». I tillegg bør den nok kanskje også få en type «kildeløs»-merking hvor det står at vesentlige deler av artikkelen mangler kilder. Denne artikkelen er ganske riktig slik den nå står et debattinnlegg og ikke en leksikonartikkel. Hvis artikkelen merkes så bør den nok få stå og roe seg en stund før noen går løs på den og fjerner de politiske ytringene. De tekniske opplysningene må kontrolleres eller fjernes og herunder se på andre artikler de er knyttet til. Denne må vi regne med at det blir en den opprør over, i likhet med andre artikler som berører politiske tema, så her gjelder det å redigere sakte og begrunne redigeringene skikkelig på diskusjonssiden. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  18. apr. 2014 kl. 08:45 (CEST)

Veldig bra hvis flere engasjerer seg i i objektiv fremstilling!!! (Jeg har jobbet veldig mye med artikkelen siste 3 år + siste uker, kan ikke love å fortsette med det.) Kunne du liste opp enda mer detaljert hvilke deler du reagerer (mest) på?

Innen DLD er det megautfordringer med manglende og noen ganger villedende sekundærkilder. Dessuten veldig tungleste primærkilder. Det har i mine øyne (subjektivt!:-)) medført en DLD-debatt med mye ukorrekte faktapåstander. Ett eksempel er diskutert i detalj rett ovenfor her - ”Kan noen hjelpe – smarttelefon-”sporing” ". Et annet er påstanden om lokasjonsdatalagring før DLD. Den jevne leser greier neppe selv sjekke dette ut fra Teleplan Consultings rapporter inne på Trafikkdata. ”De tekniske opplysningene må kontrolleres eller fjernes”– hva vil du foreslå i stedet hvis du synes f. eks. disse punktene ikke holder mål? De fakta det gjelder, er jo helt sentrale for å vurdere hvor mye som endres med DLD. Kanskje IKT-Norge kunne ta på seg å selv publisere informasjon som dette? Ville de i så fall bli akseptert som nøytral autoritet?

Et tredje eksempel: kap 4.3.1.5, Vilkår for utlevering. Eneste sekundærkilde jeg fant var hardware.nos, med tilsynelatende en del feil/misforståelser. (Teknologer, ikke jurister i redaksjonen?) Brukte derfor en god del timer på å referere Prop 49 selv, og ba her på Diskusjonssiden den 15. nov 2012 pent jurister om hjelp, siden jeg ikke er jurist. Jeg kalte faktisk selv forsøket ”originalforskning”, som du vil se. Samtidig mener jeg dette avsnittet er viktig. Leseren kan her selv sjekke om Norges DLD rammes av EU-domstolens kritikk, - Ap og H har nylig antydet at det kanskje ikke gjør det. (Prop 49 og selve lovparagrafene er jo ugjennomtrengelige for den jevne leser.) Hvem kan ta på seg å publisere en offentlig norsk, nøytral fremstilling?--Kommtek (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 16:54 (CEST)--Kommtek (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 17:40 (CEST)

Jeg har aldri skrevet noe i kapittel 4.3.2, Norsk politikk og mediedekning. I "DLD innen EU" har jeg endret litt disposisjon og språk, lagt til litt, men ikke gjort særlig med tidligere påstander. Det ville krevd masse research jeg ikke har hatt tid til. Tror ikke det har skjedd mye på noen av dem siden ca 2009 - 2010? Så disse trenger absolutt oppdatering, uansett POV eller ikke. (Påpekt på denne siden 15. okt 2012 også.) Jeg har lagt inn en del direktelinking for å lette lesingen. Må gjerne slettes hvis det anses mer korrekt.--Kommtek (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 16:59 (CEST)

Som sagt er det magefølelse for en subjektiv framstilling (jeg er ikke akkurat tilhenger av direktivet selv), når jeg leser artikkelen. At vel halve artikkelen er viet kritikk av datalagringsdirektivet er et dårlig tegn. Knapt noen artikkel bør inneholde så mye kritikk av emnet det skal omtale. Dersom det som omtales, kan omtales objektivt, uten at man betgner det som kritikk eller kritikkverdig, er man et stykke på vei. Dersom kritikken er en oppsummering av alle mulige slags meninger om emnet, bør det kanskje i vesentlig grad sammenfattes. Grrahnbahr (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 17:39 (CEST)

• Denne artikkelen har som Kommtek påpeker hatt problemer i veldig mange år og hadde det lenge før Kommtek skrev i den. Noen ganger er det slik at artikler kommer skjevt ut og så beholder de skjevhetene, andre ganger rettes skjevhetene opp og så kommer artikkelen på rett kjøl. DLD er ganske riktig et ekstremt vanskelig tema og ikke bare det. Det har vært politisk strid om DLD ganske lenge. Her tror jeg det kan være slik at de mer erfarne har gitt opp hele temaet og så har du blitt alene uten å få konstruktiv kritikk og hjelp og da tar du det sannelig nå på en modig måte når vi plutselig smeller til. Håper Kommtek stoler på at vi er mange som skjønner hvor vanskelig dette er og at vi klarer å respektere at det er gjort en masse arbeid. Dette er ikke spesielt rettferdig tatt jobben bak i betraktning. Her tror jeg du har hatt det dårlig utgangspunkt og det har vært vanskelig å få rettet opp. Når jeg ser på 2009 versjonen så ligger hel del av avsnittene og en del av teksten som i alle fall jeg reagerer på allerede her.
• Det som først og fremst er viktig er å få inn omtalen av avgjørelsen i EU-domstolen. Avgjørelsen er det som kalles en prejudisiell avgjørelse, dvs det er verken en dom eller en kjennelse. Det som har skjedd er at det pågår to rettsaker, en i Østerrike og en i Irland. I disse rettssakene har de nasjonale domsstolene vært i tvil om hvordan DLD skal tolkes og så har de sendt spørsmålene sine til EU-domstolen. EU-domstolen har så vurdert spørsmålene opp mot sin tolkning av DLD, og det gikk ikke så bra for DLD. Nå vil de nasjonale domstollene bruke EU-domsstolen sin uttalelse til å avgjøre sine nasjonale saker. Og så har domstolen laget skikkelig mye juristmat og i tillegg så må vi regne med at dette blir det også politisk haloj av. Vårt problem er først og fremst å få beskrevet hva er det EU-domstolen har gjort og hva er det de mener. De har laget en pressemelding som heldigvis er noe mer lettfordøyelig enn dommen.
• Det som er vanskelig er at fordi artikkelen har hatt problemer i så mange år så er det ikke bare å gå inn og endre tekst. Her må nok fjernes ganske mye tekst. For eksempel så inneholder artikkelen nå en masse diskusjon av personvern og det hører nok hjemme i en artikkel om personvern. Videre så diskuteres proporsjonalitet og proporsjonalitet i EU-retten (og i norsk rett hvor vi snakker om forholdsmessighet) er heller ikke en enkel og rett frem materie å få skikk på. Vel vi får se hvordan det går, vi får nok stokket stoffet etterhvert. Jeg kommer til å være litt on/off fordi jeg også holder på med andre ting og DLD er en stor og komplisert materie, ber om forståelse for at jeg kanskje ikke reagerer så lynraskt på spørsmål. -- ツ^ツ Dyveldi  ☯  18. apr. 2014 kl. 18:41 (CEST)

Takk for velforberedt, ryddig og konstruktiv tilbakemelding! Ja, jeg har valgt å forbedre ting jeg behersker brukbart. Dessuten prøvd å starte opp emner som manglet, selv når jeg ikke kunne dem godt nok. (Tydelig påpekt hver gang – senest 15. april kl 1316.) Har ikke tatt noe ansvar for resten av artikkelen, unntatt ny disposisjon september – oktober 2012.

Det høres ut som du er jurist. Utledningen din tyder på at norske medier har dekket jusen litt upresist. (Da kan du sikkert gjette at det har vært like problematisk på IKT-siden.:-)) Du skal med glede få hele 4.3.1. ”Forhold til Personvernet”.:-):-) 80% av det er som nevnt skrevet av en velmenende amatør (meg) og kan absolutt forbedres, selv om mye har ligget der i over 3 år. Eneste er hvis du fjerner/endrer IKT-passasjene, kanskje jeg kommenterer på det. Tilsvarende for kap 2.3 ”Variasjoner mellom land”. Poenget med kapitlene er å vise hvordan Norges DLD avviker fra nåsituasjonen og fra andre lands DLD, spesielt personvernmessig. At leseren selv får avgjøre hvor stor forskjellen er. 4.1. ”EØS-relevans” er også mat for jurister – vel bekomme!:-) Det mangler vel også stoff om Avtalen Høyre-Ap 2011 og generelt DLD sett fra justissektorens side.

Når det gjelder det mer IKT-messige, som kap 2.4. og 2.5., ”Hvor mye endres” og ”Hva inngår ikke” vil jeg gjerne vite helt på setningsnivå hva som eventuelt er problematisk. (Her har jeg en mye tyngre faglig bakgrunn.) Formålet med disse to er å oppklare misforståelser, vanlige også i media. Å bidra til at spesielt personvern-debatten starter med korrekte fakta om ”hvor mye ”overvåkes” vi før DLD” og ”hvor mye mer ville det evt bli med DLD”. --Kommtek (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 20:51 (CEST)

• Nei jeg er ikke jurist (og det er jeg egentlig glad for, jurister kan ikke altid skrive forståelig norsk og jeg passer dårlig som vinkelskriver), men jeg har en hel del eksamner i juridiske fag som betyr at jeg i alle fall i teorien har lært å lese (og skrive?) juridesisk og har såpass kunnskap at jeg kan klare å få det over i norsk.
• Et eksempel på problemer jeg finner er i nåværende punkt 2.4 Hvor_mye_endres_med_DLD så står i 3dje avsnitt: «DLD skal lagre hvilke IP-adresser man har fått tildelt. Det skal lagres i 6 måneder, mot maksimalt 3 uker i dag. Formålet er å kunne identifisere kriminelle, ut fra spor de har lagt igjen på datamaskiner de har vært i kontakt med via internett. Denne delen av DLD var blant de minst omstridte under DLD-debatten i 2011.» Når du har funnet denne setningen og sjekket hvor de blålenkede delene fører hen vil du oppdage at veldig mange av dem fører ut av Wikipedia og frem til avisartikler. Blå lenker i en tekst skal ikke ut av Wikipedia, disse lenkene skulle vært laget som noter. Hele setningen hører ikke hjemme i denne delen av artikkelen. Dette er ikke noe som gjelder generelt for direktivet, dette er særnorske forhold. Jeg er også noe betenkt over å basere siste setning om "minst omstridt" på en avisartikkel og noe utrygg på om det skal være så detaljert, men vi venter litt og ser. Du har jo rett i at hva DLD faktisk innebærer og mulige konsekvenser er det veldig mange som ikke forstår.
• Men ikke stress. Jeg skal forsøke å få til en omtale av hva det faktisk er EU-domstolen har uttalt og hva den ikke har sagt, det er det som vil gjelde fremover. Jeg mistenker at direktivet ikke riktig har avgått ved døden, men at premissene for en revisjon eller et nytt direktiv om det samme kan være lagt. Når det er på plass tror jeg kanskje en del av den andre vil få en ramme og et perspektiv og ting vil være litt lettere. Pressemeldingen fra domstolen var forbausende klar og leselig. Vi tar dette i små skritt tenker jeg så nyt påsken du.  ツ^ツ Dyveldi  ☯  18. apr. 2014 kl. 21:20 (CEST)

Takk igjen! Jeg deler din mistanke og støtter ditt valg av startpunkt. Supert hvis du gjør dette. Rettet opp- håper det ble OK nå. "Hvor mye endres med DLD", generelt i alle land, er altfor variert og omfattende til at jeg vil påta meg det. Tror heller ikke egentlig det trengs. Lagring av IP-adresser er høyt på agendaen hvis man skal "starte fra scratch", derfor detaljnivået. Ref det KRIPOS 11.4.14 omtalte som DLD light. (Datatilsynet har vært lojale mot DLD siden vedtaket 4. april 2011, fjernet all DLD-kritikk fra siden sin. Derfor ikke mulig å linke til dem om dette før nå igjen 8. april 2014.) Har lyst på påskeferie nå, ja:-). --Kommtek (diskusjon) 18. apr. 2014 kl. 22:55 (CEST) Håper det er OK med blålenker ut av Wikipedia her på diskusjonssiden.--Kommtek (diskusjon) 19. apr. 2014 kl. 10:19 (CEST)

Da har jeg skrevet om domstolens begrunnelse for at direktivet ble kjent ugyldig. Setter den inn i artikkelen. Etterpå går jeg løs på å fjerne den politiske debatten, i.e. en hel del original forskning og mangel på objektivitet. Her bør en forsker først beskrive debatten og så kan vi henvise til forskerens analyse, ikke fungere som en lenke til diverse litt tilfeldig utvalgte avisartikler og private nettsteder. Artikkelen er også unødvendig deltaljert og deler av den er ikke kildebelagt. Om noe så skal tas inn igjen får vi ta en diskusjon på i etterkant. Ikke minst er bruken av og manglen på kilder i artikkelen ikke forsvarlig. Hvis noe så ønskes inntatt i artikkelen igjen får vi diskutere en kilde ad gangen. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 22. aug. 2014 kl. 16:36 (CEST)

Mellomversjon

Angående redigeringene 22. august: Antar at mange reagerer på kildeløs innledning (første avsnitt) og en norsk DLD-artikkel uten norsk DLD. I tilfelle dette blir en lengre debatt: Foreslår at noen legger inn igjen en mellomversjon, se forslag nedenfor. Alle ref til versjon 22. august 13:56 (Orland). Jeg avventer foreløpig kommentarer, for å unngå redigeringskrig. Vet p.t. ikke hvor mye jeg får tid til i høst. --Kommtek (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 15:34 (CEST)

Kap 2.1. - 2.2 – basisfakta og kilde for innledningen. Bruk eventuelt justert kladd under. Kap 2.3 – nødvendig for å forstå EU-domstolens argumentasjon og de pågående hendelser i bl.a. Sverige. og UK. Bruk eventuelt justert kladd under. Kap 7 slettes ikke, men ryddes, se kladd under. (Viktig med basisdokumentene, også om Norge, særlig når der ikke er noe tekst.)

Kap 4.1., 4.2. ( "…lagt på is april 2014") virker på linje med kap 1 og det meste av kap 3, en rent kronologisk prosessbeskrivelse. 4.3.3 -> 4.3 og 4.3.4 -> 4.4. (uten tittel ”Diskusjon...”): Kap 4.3. viser temperaturen i en ualminnelig engasjerende, årelang samfunnsdebatt. Kap 4.4. er artikkelens mest populære kapittel? – ref redigeringsloggen i senere år. Patruljeres strengt og kontant, ref 22. august 13:56. --Kommtek (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 15:34 (CEST)

Bør kanskje også si hva jeg ønsker etter Mellomversjonen (beskrevet over).

Gml 2.4. og 2.5. beskrev helt konkret hvor mye mer ”meget presise opplysninger om privatlivet” (ref EU-domst.) det ville bli med DLD enn i dag. (Det lagres jo ganske mye allerede i dag.) Spørsmål nr 1 hos den vanlige leser? 4.3.1. handler mye om hvordan Ap + H forutså og prøvde å unngå EU-domstolen. Lyktes de? 2.4. - 2.5 handler også om dilemmaer alle land fremdeles må løse: Hvordan få til å lagre koblingen IP-adresse - abonnent, hvis de vil det, uten samtidig å innføre massiv ”sporing” av smarttelefoner. Eller få til et lagringsopplegg uten store hull når ”there’s a lot more data out there, but there is less and less of it actually in the hands of the telcos” (sitat australsk kommunikasjonsminister).

Helt greit hvis disse 3 kapitlene må omskrives. Men skal de ikke være med??? (Jeg mener fremdeles at de er objektive, bl.a. referat av Prop 49 kap 11-14. Men for tunge å verifisere. Dessuten smårotete og vinklet for mye fra 2011-13.)

I april avtalte vi omskriving, i ”små skritt”. Veldig utrivelig at ikke avtalen holdes. Jeg har ikke til enhver tid flere titalls timer å bruke på total-omskriving. Særlig ikke hvis det skal være 100% korrekt på første forsøk, ellers blir det slettet. (Ikke forbedret, men slettet, uten konkret angivelse av hva som er problemet.) Jeg har kladdet litt på en omskriving av 2.4., 2.5 og 4.3.1., men vet ikke når/om den blir ferdig. Har brukt mye mer tid enn avsatt siste uker.

Ellers: Kap 4.3.2 var det som Grrahnbahr konkret kritiserte 18.4. Virker uansett utdatert/lite relevant for dagens lesere. Sverige-kapitlet bør kanskje kuttes veldig ned + vinkles mye mer Norgesrelevant, eller utgå pga veldig mye annet viktig stoff.

Håper vi raskt blir enige om en Mellomversjon, så vi får tilbake en informativ artikkel, uten objektivitetsflagg☺.--Kommtek (diskusjon) 16. sep. 2014 kl. 11:10 (CEST)

Kladd justert 2.1.-2.3.

Justert 2.1. Lagringsplikt for tele- og internett-tilbydere

Kladd til nytt 2.1., erstatter gamle 2.1. og 2.2. --Kommtek (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 15:34 (CEST)

Fjerner kladdene for bedre oversikt. (Se dem i revisjonsloggen.) Har lagt dem ut på min egen diskusjonsside, sammen med forslag til videre forbedring av artikkelen. --Kommtek (diskusjon) 21. sep. 2014 kl. 13:35 (CEST)

Kladd justert 2.3 ->2.2 Ulike lovregler i de ulike land

Erstatter gamle 2.3 ”Variasjoner mellom land”.

--Kommtek (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 15:34 (CEST) Fjerner referanser som ikke blir aktuelle før evt revisjon av "Hvor mye endres".--Kommtek (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 16:02 (CEST)

Fjerner kladdene for bedre oversikt. (Se dem i revisjonsloggen.) Har lagt dem ut på min egen diskusjonsside, sammen med forslag til videre forbedring av artikkelen. --Kommtek (diskusjon) 21. sep. 2014 kl. 13:35 (CEST)

Kladd ryddet kap 7: Sentrale saksdokumenter

--Kommtek (diskusjon) 13. sep. 2014 kl. 15:38 (CEST)

Fjerner kladdene for bedre oversikt. (Se dem i revisjonsloggen.) Har lagt dem ut på min egen diskusjonsside, sammen med forslag til videre forbedring av artikkelen. --Kommtek (diskusjon) 21. sep. 2014 kl. 13:35 (CEST)

EU-domstolens avgjørelse

Ny innledning

Direktivet kjennes ikke ugyldig fordi det "strider mot forholdsmessighetsprinsippet (FP)". Ref Store Norske Leksikon, SNL. Det kjennes ugyldig fordi det (forkortet) bryter med EUs charter, idet det krenker retten til privatliv, og gjør dette i en grad som bryter med FP. Et fjerde poeng er at direktivet gir fra seg muligheten til å etterkomme FP, idet det gir fra seg kontrollen over flere personvernrelaterte aspekter til de nasjonale gjengivelsene. (Best synlig i Generaladvokatens tekst.)

Dommens betydning for norsk datalagring er dessuten indirekte, så vidt jeg leser her, vi berøres gjennom den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Foreslår derfor å bruke den gamle formuleringen ”strider mot europeisk rett”. Den var valgt nettopp med tanke på dette siste poenget. (Evt ta med i tillegg Ezzex´ sitatforslag 22. aug 19:19, som har med de to viktigste poengene, og er lettlest og konkret. Men muligens for langt.) --Kommtek (diskusjon) 15. sep. 2014 kl. 19:16 (CEST)

Nytt kapittel

Forslaget illustrerer to av artikkelens konstante hodepiner: 1) Tungleste primærkilder, dårlig med passe fyldige sekundærkilder, egenhendig referat blir originalforskning -> gode løsninger fins nesten ikke. 2) Jurister, teknologer og vanlige lesere har fullstendig ulik tilnærming til DLD. Juristen vil høre om Personopplysningsloven og EU-domstolen, ingeniøren om Celle ID og IT-systemer, ingen av dem forstår eller vil høre om den andres fagtermer. Den vanlige leser vil vite praktiske konsekvenser for seg selv. Dette syns jeg var altfor ensidig juristvinklet.

Svært omfattende avskrift av primærkilden: De få som leser ”juridesisk”, leser uansett kilden, resten blir avskrekket/får ingen hjelp, dermed meningsløs bruk av knapp spalteplass. Heller for eksempel sitere kortfattet fra SNL.

For langt. P. t. det aller viktigste DLD-emnet. Likevel kanskje lurt med litt kortfattet inntil videre, sette av plass til sakens videre utvikling, unngå store omskrivinger. Ref pågående prosess i Sverige.

--Kommtek (diskusjon) 15. sep. 2014 kl. 19:16 (CEST)

Hvorfor jeg ble frustrert

Som dere ser av loggen har jeg jobbet med dette siden i morges + flere kvelder denne uka (pga NRK-program i morgen kveld) og er derfor fryktelig trøtt nå. Kanskje ikke tid til mer jobbing kommende uke. Kan ikke jobbe i natt, da får artikkelen heller stå sperret inntil videre.

Jeg har jobbet flere hundre timer med denne artikkelen + sideartikler og blir frustrert hvis folk hopper inn fra sidelinjen, uten å lese seg opp og uten å ville begrunne og gå i dialog. Jeg opplevde Ezzex som slurvete da han la inn samme setning to ganger i innledningen kl 1309, "Direktivet er omstridt i flere land og har blitt kritisert for å være et urimelig inngrep i privatlivet." sto nederst i innledningen fra før, nesten identisk med hans forslag, som han la inn i tillegg i starten. Samtidig brøt han opp disposisjonen og la inn faktafeil/villedende formuleringer. Dette til sammen tydet på at han ikke hadde forberedt seg særlig før editeringen, syntes jeg.

Jeg svarte likevel høflig første gang, påpekte at disposisjonen ble brutt, at setningen sto to ganger, forklarte disposisjonen. Hadde ventet at han da kanskje ville komme med en ny disposisjon. Men etter 6 timer la han inn samme dobbeltsetning, og det kom igjen faktafeil. Det gir meg et useriøst inntrykk å ikke oppdage noe slikt på to forsøk, med 6 timer til å tenke seg om. Det gir jo oss andre unødvendig ekstraarbeid, da opplever jeg det respektløst og blir irritert. Jeg burde likevel ikke brukt ordet dement!! Kombinert med ros av dine tidligere innlegg var det ment som en spøk, "våkn opp og se hva du gjør!:-)", men skjønner at det meget vel kan misforstås. BEKLAGER, Ezzex!!— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Kommtek (diskusjon · bidrag) 30. mar. 2014 kl. 20:14 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Datalagringsdirektivet. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100531063413/http://www.legi-internet.ro/english/jurisprudenta-it-romania/decizii-it/romanian-constitutional-court-decision-regarding-data-retention.html til http://www.legi-internet.ro/english/jurisprudenta-it-romania/decizii-it/romanian-constitutional-court-decision-regarding-data-retention.html
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20110722053409/http://www.bundesverfassungsgericht.de/entscheidungen/rs20100302_1bvr025608.html?Suchbegriff=Vorratsdatenspeicherung til http://www.bundesverfassungsgericht.de/entscheidungen/rs20100302_1bvr025608.html?Suchbegriff=vorratsdatenspeicherung
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3356.aspx

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. jul. 2017 kl. 22:36 (CEST)