Prejudisiell avgjørelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

En prejudisiell avgjørelse er en avgjørelse av et rettsspørsmål som fattes før den endelige avgjørelsen. Den prejudisielle avgjørelsen brukes så av domstolen til å avgjøre den rettslige tvisten. Prejudisiell innebærer at et spørsmål i en rettssak er avgjort før selve rettssaken er avgjort.[1]

Prejudisielle spørsmål er blant de viktigste saker EF-domstolen behandler. En nasjonal domstol som er i tvil om hvordan fellesskapsretten i EF (EU) skal tolkes kan fremlegge spørsmålet for EF-domstolen. EF-domstolens tolkning av det prinsipielle spørsmålet vil så brukes av domstolen til å avgjøre den konkrete saken som skal avgjøres. Det er bare en nasjonal domstol som kan forelegge prejudisielle spørsmål for EF-domstolen. EF-domstolens tolkning vil også være bindende for alle andre nasjoners domstoler i tilsvarende spørsmål. EFTA-domstolen har en tilsvarende funksjon for Norge og de andre EFTA-landene.[2]

I norsk rett kalles det prejudisielt når en domstol må ta stilling til et rettslig spørsmål for å kunne ta stilling til det kravet det er reist sak om. Retten kan for eksempel i en sak om erstatning vurdere at et forvaltningsvedtak er ugyldig (en prejudisiell avgjørelse) for så etterpå å bygge på denne første avgjørelsen til å tilkjenne saksøker erstatning fordi vedtaket ikke var gyldig (en judisiell avgjørelse). I et slikt tilfelle innhenter ikke domstolen uttalelse om gyldighet fra en ekstern instans, men avgjør først det ene spørsmålet for å bruke sin egen prejudisielle avgjørelse til å avgjøre hovedspørsmålet i saken.[3] Hvorvidt en avgjørelse er prejudisiell eller ikke får betydning for dommens rettskraft, altså hvorvidt avgjørelsen av spørsmålet skal legges til grunn uten ny vurdering i en senere sak mellom samme parter om samme tema[4]. En prejudisiell avgjørelse har ikke rettskraft[5].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jon Gisle: Jusleksikon, 4. utgave. Kunnskapsforlaget 2010. ISBN 978-82-573-2104-8
  2. ^ Jon Gisle: Jusleksikon, 4. utgave. Kunnskapsforlaget 2010. ISBN 978-82-573-2104-8
  3. ^ Kåre Lilleholt: Knophs oversikt over Norges rett, 13. utgave. Universitetsforlaget 2009, ISBN 978-82-15-01406-7 side 743.
  4. ^ Tvisteloven § 19-15.
  5. ^ Mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) Ot.prp.nr.51 (2004-2005) s. 440-441