Diskusjon:Annie Besant

Annie Besant

«Samtidig hadde Annie Besant også nære kontakter med Irish Home Rule...» Av tekstens sammenheng får jeg inntrykk av at «Irish Home Rule» er en form for organisasjon, men stemmer det? Er ikke «Irish Home Rule» en britisk lov, Home Rule Act 1914? Det utelukker selvsagt ikke at det var en irsk organsasjon som faktisk hadde navn etter loven (eller et likelydende navn), men jeg finner ikke en atskillelse via søk. Kan du klaregjøre dette?

Forøvrig en interessant artikkel. Finn Bjørklid 28. jun 2008 kl. 17:53 (CEST)

Artikkelen trenger språkvask. Selvfølgelig er ikke en lovtekst det samme som en politisk bevegelse, som er forkjempere for loven. Jeg må lete etter skrivefeil og glemte ord i setninger. Det jeg prøvde å fortelle var at Annie Besant var en forkjemper for irsk selvstyre, og spilte en viktig rolle i den historiske prosessen som etterhvert førte til dannelsen av den Irske fristaten.

Jeg er stadig vekk (mer eller mindre hele tiden) blitt avbrutt hele dagen (og igår, og i forgårs ...) under skrivingen av artikkelen. Det høres ut som en dårlig unnskyldning, men det er ikke det. I morges bestemte jeg meg for å fullføre artikkelen. Så måtte jeg være sjåfør og kjøre personer hit og dit (samtidig som jeg helt livsfjern går rundt og tenker på artikkelens struktur og formuleringer).

Etter å ha avsluttet sjåfør-jobben, var planen å fullføre artikkelen, i formiddag/midt på dagen ... inntil jeg fikk besøk. Nå er kl 20:12. Gjesten er nettopp gått. Og jeg fikk ikke lest meldingen din før nå.

Det verste av alt er at jeg har følt intuitivt at det var noe feil med artikkelen i hele dag. Jeg har «sittet på nåler» i et behov for å gjennomlese den, samtidig som jeg har vært tvunget til å sitte rett opp og ned og kaste bort tiden på absolutt ingenting.

Irish Home Rule er navnet på en lov, og det er en skrivefeil i artikkelen. Det finnes en annen lov som ingen til dags dato har klart å avskaffe, og det er «Murphys lov»! Ranværing 28. jun 2008 kl. 20:12 (CEST)

Det eneste som «manglet» var et datakrasj idet jeg skulle skrive svaret ovenfor. Uansett, jeg får se hva jeg har igjen av energi i løpet av natta ... I morges opplevde jeg atter en ny morgen med innsatsvilje og store planer for en etter min mening nødvendig artikkel ... Tegneseriefiguren Gilbert sa en gang: «Takket være lagånden, rakk jeg idag nesten å stifte sammen en bunke papir.» Ranværing 28. jun 2008 kl. 20:22 (CEST)

Forøvrig: Takk for opplysningen om skrivefeilen, som nå er rettet. Og jeg beklager at jeg brukte wikipedia til å få utløp for frustrasjoner over «loven om tingenes iboende djevelskap». :) Ranværing 28. jun 2008 kl. 20:36 (CEST)

Velbekomme. Dagene kan stundom bli litt korte. Opplegget i artikkelen så interessant ut, jeg bare forsto ikke helt sammenhengen i akkurat den omtalte setningen. Ellers har du muligheten for å opprette en underside på din brukerside hvis du følger behov for å jobbe inn en artikkel. jeg føler selv at noen artikler sitter litt lengre inne og krever mer for å komme ut, mens andre er liksom ferdigskrevet i hodet når man sitter ved tastaturet. Håper ikke du følte mitt spørsmål som en forstyrrelse i seg selv. Stå på. Finn Bjørklid 28. jun 2008 kl. 22:01 (CEST)

Problemene med å fullføre artikkelen skyldes sosiale omstendigheter. Ranværing 29. jun 2008 kl. 4:31 (CEST)

Krishnamurti

Takk for at du mente artikkelen var interessant. Jeg prøvde å få frem en levende forståelse av mennesket Annie Besant og hennes realpolitiske handlinger, istedetfor stereotype definisjoner som «sosialist», «kvinnesaks-kvinne», «irsk frihetsforkjemper» «teosof», og så videre. Mange personer kan gis slike navn, uten konkrete handlinger og resultater som påvirker verdenshistorien.

Arthur Hobart Nethercots biografi «Annie Besants fem første liv», hevder at Annie Besant oppnådde like mange konkrete resultater i løpet av ét livsløp som vanligvis kreves av fem mennesker. Jeg må ærlig innrømme at artikkelen «satt langt inne», og jeg burde ha fulgt rådet ditt om å skrive en «kladd».

Artikkelen kan meget godt stå som den gjør, selv om bildet er uferdig. Krishnamurti-affæren gjenstår. Og sitter fortsatt «langt inne».

Blavatsky og Besant ble – på grunn av reinkarnasjonslæren – «en trussel mot kristendommen» innenfor en bestemt krets. Denne kretsen hadde bl.a. som målsetning å utslette den teosofiske bevegelsen innenfra, i egenskap av «teosofer». Det kan tilføyes at den også hadde ambisjoner av politisk art i USA.

Dette gir – dokumenterbare grunner til å spørre etter hvem som utløste Krishnamurti-affæren og hva som i så fall var hensikten.

Den 16. april 1886 advarte Blavatsky på det sterkeste i et privat brev til J. D. Buck, USA, om at noe slikt kunne skje. I januar 1887 skrev Blavatsky en utdypende utredning, som muligens ville dempe Rudolf Steiners kritikk av Annie Besant, og Teosofisk Samfunn overhodet – dersom han hadde lest private brev. Rudolf Steiner skrev om Blavatsky at «hun har vært et mysterium for meg i løpet av hele mitt liv». Ved å studere private brev kan «liten tue ha veltet et stort lass», og Blavatsky forblitt et enda større «mysterium» – liksom kvinner var et større «mysterium» enn tidsmaskiner i komedien «Tilbake til fremtiden». :)

Spørsmålet er derfor om Annie Besant egentlig visste hva hun var med på. I hvert fall snakker vi om en organisasjon – og en person – som opererte med falsk fødselsdato og navn overfor blant annet Sri Aurobindo. Dokumentene ved London politikammer forteller nemlig noe annet.

Jeg hater å se personer anklages – på falskt grunnlag. Derfor sitter avslutningen av artikkelen fortsatt «langt inne». Ranværing 3. juli 2008 kl. 2:23 (CEST)

Vel, nå er denne affæren tilføyd. Den uhyrlige påstanden om at Jiddu Krishnamurti var «den gjenfødte Kristus» er kommet med i artikkelen. En av de som reagerte mot dette var Rudolf Steiner.

Rudolf Steiner hevdet i en foredragsrekke foredrag i Basel i 1911, at evangelienes antydning om Kristi gjenkomst «i skyene», var Kristi gjenkomst i «den eteriske verden». «Kristi gjenkomst» var ingen fysisk inkarnasjon, men en hendelse som dé personer ville være istand til å se og oppfatte, som hadde utviklet et klarsyn.

Rudolf Steiners navn på «verdenslæreren» var Maitreya.

Dette skrives fordi en nøytral artikkel ikke bør å «ta parti» i en konflikt. Det er ingen grunn for Antroposofene å kaste stein i glasshus. Blavatsky hadde snakket om den fremtidige Maitreya i den esoteriske seksjon av bevegelsen. Hun hadde altså holdt et foredrag i «den blå losjen», som var unndratt offentligheten – og Leadbeater hadde senere snappet opp hennes utsagn i form av overskriftskunnskap istedetfor innsikt. Og trakk deretter sine brå, momentante og forhastede konklusjoner om at Maitreya var en fysisk skikkelse.

Samtidig var Besant, Blavatsky og Teosofisk samfunn overhodet, utsatt for angrep fra det hermetiske broderskap av Luxor. En av deres særpreg var benektelse av reinkarnasjonslæren, og de gjorde seg første gang til kjenne i en annonse i det obskure bladet The Seer and Celestial Reformer; før annonsen kom på trykk var den også blitt underskrevet av R.A. Campell, som William Alexander Ayton kalte «jesuitten».

Enhver hendelse må alltid bli sett i en større sammenheng. Ellers forstår vi den ikke. Enten må man fortelle hele sannheten i en sak, eller så bør man ikke fortelle noenting. En halv-sannhet er nesten løgn, og derfor kviet jeg meg for å nevne Krishnamurti-affæren.

På den annen side er artikkelen nå på 39 Kb, og dersom man skal utrede og forklare enhver detalj i Besants liv, vil størrelsen eksplodere. Besant var en fargerik person, og det finnes nesten ingen grenser for historiske begivenheter og personer som hun «snublet borti» under sin fartstid. Det er umulig å utdype alt i artikkelen.

Derfor er også dette «broderskap av Luxor» omtalt i en egen artikkel, og det er mulig artikkelen om Besant trenger en lenke dit på et senere tidspunkt.

Det er mulig historikere bør gå nærmere i sømmene navnene og relasjonene på de som utformet Hodgon-rapporten hvor Blavatsky ble stemplet som svindler. I 1980 eller deromkring trakk Selskapet for psykisk forskning tilbake anklagene, og prøvde å bøte på skadene ved å finansere utgivelser av Blavatskys bøker. Det er lov å spørre om denne rapporten, publisert «av» «Selskapet for psykisk forskning», egentlig ble publisert i deres navn. På samme måte som dette «Luxor-selskapet» publiserte kritikk av Teosofisk samfunn i Teosofisk samfunns navn.

Det dreier seg om å stå på egne ben, og ikke andres. Min intensjon er ikke å rakke ned på Jesuittordenen. Derimot kan man på en saklig og nøytral måte beskrive hva disse folkene stod for, at de altså fryktet at reinkarnasjonslæren skulle ødelegge kristendommen, at de utpekte teosofene til fiende nr 1, at de tildels var medlemmer av Teosofisk samfunn, og at de hadde ambisjoner om et politisk plutokrati i Amerika, som et av deres medlemmer Gorham Blake i oktober 1885 innledet sitt spede forsøk på i Loudsville, Georgia.

I disse dager har såpeoperaen «Hotel Cæsar» ferie. Samtidig har mitt fulle og hele mentale bilde av strukturen i en slik artikkel om forholdet mellom teosofene og «Luxor-selskapet» delvis tatt «ferie».

Sannhet = Sannhet. Løgn = Løgn. Det førstnevnte er å foretrekke, men er ikke alltid populært. Så får jeg heller risikere at både teosofene, antroposofene og katolske geistlige bli sure på meg, for å ha skrevet dette. Ranværing 28. juli 2008 kl. 13:06 (CEST)

Fabian Society og Annie Besant

Da jeg opprettet artikler om laug-sosialisme, og knyttet dem til fascismen, følte jeg behov for å balansere omtalen av Fabian Society. I diskusjonssiden om fascismen tilføyde jeg «laug-sosialismen» blant fascismens forgjengere. Arthur Joseph Penty inspirerte britiske fascister og beundret Benito Mussolini. Mine bidrag dreide seg om laug-sosialismens og fascismens økonomiske likheter.

I rettferdighetens navn må jeg derfor gjenta – enda en gang – at bildet er mer nyansert. Som millitærnekter og anti-millitarist tilhørte laug-sosialisten George Douglas Howard Cole neppe samme kategori som Adolf Hitler og Benito Mussolini, uten videre forklaringer.

Fabian Society hadde stor «takhøyde», og omfattet mange retninger. Annie Besant representerte ingen av de som er nevnt ovenfor. Ranværing 29. jun 2008 kl. 4:41 (CEST)

Innledningen omtaler nå Annie Besant som «anti-fascist». Jeg følte dette riktig. Laug-sosialistene var marxistenes motpol innenfor Fabian Society. Fascistene (laug-sosialistene) var «høyre», og Annie Besant og marxistene var «venstre». Så gjenstår det å skrive om forskjellen mellom «sosial kreditt» og «distribusjonisme» (fascisme).

Proto-fascistene med ambisjoner i USAs politkk var motpoler til Blavatsky og Besant. De burde skamme seg. Èn ting er politisk uenighet. Noe annet er å la politiske motstandere råtne i slummen, før en oberst fra borgerkrigen kommer til unnsetning. Ranværing 13. jan 2009 kl. 23:48 (CEST)

La historien være i fred !

Jeg bønnfaller ingen om å slette noe fra artikkelen bare på grunn av det kommende parlamentsvalget i Storbritannia. Selv om Tory neppe svelger Annie Besants politiske synspunkter, er det POV å sensurere sannheten på enwi.

Jeg brukte slett ikke lite penger og tid i engelske statsarkiver – uten betaling – på å oppspore hjelpere som møysommelig letet gjennom offentlige arkiver og sendte meg kopier av aviser, og misunner ingen dette arbeidet, blant annet om streiken i 1888.

Takken av arkivaren ved Bishopsgate Institute i London East End på wikipedia, var ikke nødvendigvis på grunn av enighet med hans ateistisme, men i tråd med allminnelig folkeskikk. De som mister i hodet, i forkant av valget, bør huske at dette er et leksikon.

Jeg påbegynte artikkelen Louise Michel ifm Annie Besant. Dersom enwi sensures, kunne de like godt sensure hele Indias selvstyre. Ranværing 7. sep 2009 kl. 21:01 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Annie Besant. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20081028050830/http://www.econlib.org/library/YPDBooks/Shaw/shwFS6.html til http://www.econlib.org/library/YPDBooks/Shaw/shwFS6.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. jul. 2018 kl. 19:56 (CEST)