Disersus
Disersus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Disersus Sharp, 1882 | |||
Populærnavn | |||
elvebiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Elmidae[2] | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 11 | ||
Habitat: | akvatisk, på bunnen i rennende vann | ||
Utbredelse: | neotropisk | ||
Inndelt i | |||
Disersus er en slekt av elvebiller som kryper rundt på bunnen av rennende vann. De voksne billene puster ved hjelp av et såkalt plastron, og trenger ikke komme opp til overflaten etter luft. Til gjengjeld er de avhengige av oksygenrikt vann.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Middelsstore, avlange, blanke, mørke elvebiller. Hodet er lite, antennene er middels lange, 11-leddete, trådformede. Dekkvingene er avlange med punktrekker. Beina er lange, særlig fotleddene, og ganske kraftige. Det ytterste fotleddet bærer ganske store klør. Larvene er flattrykte og langstrakte. Ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter) er tydelig markerte. Hodet er ganske lite med korte antenner og små kjever (mandibler). De tre parene med bein er korte og kraftige, og bakkroppen langt tilspisset.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Elvebillene kryper rundt på bunnen av rennende vann. De kan ikke svømme og er avhengige av å klamre seg fast til bunnen. Larvene i denne slekten lever på død ved som ligger under vann, og er avhengige av mikrober for å fordøye veden. Larveutviklingen er ganske langsom og det tar gjerne 4-6 år å komme seg gjennom livssyklusen, men de voksne billene lever bare ca. 3 uker. Larvene puster med gjeller som sitter inne i endetarmen (kan skytes ut), mens de voksne billene har et såkalt plastron. Undersiden er dekket av vannavstøtende (hydrofuge) hår. Disse holder på plass en sølvaktig hinne av luft, og oksygenutveksling skjer mellom denne og det omringliggende vannet. Denne tilpasningen gjør at billene ikke trenger komme til overflaten for å få luft, men til gjengjeld er de avhengige av vann med høyt oksygeninnhold, slik som kaldt, raskt rennende vann. De utvokste larvene kryper på lang og forvandler seg til en puppe i en utgravd hule på bredden. De nyklekte billene kan fly langt, men når de først har funnet en passende bekk slår de seg vanligvis til der for resten av livet.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Slekten er kjent fra Mellom- og Sør-Amerika.
Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea)
- Familien elvebiller, Elmidae Curtis, 1830
- Underfamilien Larainae LeConte, 1861 – for det meste tropiske arter
- Slekten Disersus Sharp, 1882
- Disersus ambocheilus Spangler & Santiago, 1987
- Disersus cacicus (Coquerel, 1851)
- Disersus chibcha Spangler & Santiago, 1987
- Disersus dasycolus Spangler & Santiago, 1987
- Disersus inca Spangler & Santiago, 1987
- Disersus longipennis Sharp, 1882
- Disersus otongachi Čiampor, Kodada, Bozáňová & Čiamporová-Zaťovičová, 2021
- Disersus pilitibia Spangler & Santiago, 1987
- Disersus quincemil Spangler & Santiago, 1987
- Disersus saxicola Spangler & Santiago, 1987
- Disersus uncus Spangler & Santiago, 1982
- Slekten Disersus Sharp, 1882
- Underfamilien Larainae LeConte, 1861 – for det meste tropiske arter
- Familien elvebiller, Elmidae Curtis, 1830
- Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea)
- Underordenen Polyphaga
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Disersus i Encyclopedia of Life
- (en) Disersus i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Disersus hos ITIS
- (en) Disersus hos NCBI
- Disersus – detaljert informasjon på Wikispecies