Dirk Jan de Geer
Dirk Jan de Geer | |||
---|---|---|---|
Født | 14. des. 1870[1][2][3][4] Groningen | ||
Død | 27. nov. 1960[5] (89 år) Soest | ||
Beskjeftigelse | Politiker, journalist, advokat, skribent | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Utrecht | ||
Barn | Eddy de Geer van Oudegein | ||
Parti | Christelijk-Historische Unie[6][7] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Dirk Jan de Geer (født 14. desember 1870 i Groningen i Nederland, død 27. november 1960 i Soest i Nederland) var nederlandsk politiker. I den første halvdelen av det 20. århundre var de Geer en viktig statsmann. Han var minister-president i to perioder, 1926 – 1929 og 1939 – 1940.
Han tilhørte det nederlandske partiet Christelijk-Historische Unie (CHU). Han ledet to regjeringer, Kabinet-De Geer I og II. Jonkheer de Geer ble av dronning Wilhelmina utnevnt til æresembetet Minister van staat i 1933, mens han ble fratatt embetet i 1947. Dette hadde bare skjedd en gang tidligere.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Dirk Jan de Geer var fra den de Geer-slekten som ble portrettert av maleren Rembrandt. Han tok doktorrad i juss, og arbeidet først som journalist.
Politiker
[rediger | rediger kilde]Han hadde flere perioder i Tweede Kamer, og var videre medlem av kommunestyret i Rotterdam, medlem av fylkesstyret i Zuid-Holland og borgermester i Arnhem. Likevel var de Geers viktigste rolle å lede CHU etter at De Savornin Lohman hadde forlatt det. Innen partiet var de Geer opprinnelig kjent som en av de mest fremadstrebende. Mellom 1921 og 1940 innehadde han flere ministersposter, hvorav tre som finansminister. En viktig suksess var hans lov om finansielle forhold (ned.: Financiële-Verhoudingswet).
Ministerpresident
[rediger | rediger kilde]I 1939 ble han minister-president for den første regjeringen som det sosialdemokratiske partiet Sociaal Democratische Arbeiders Partij (SDAP) deltok i. Frem til da hadde de blitt utestengt fra regjeringsdeltagelse av de andre partiene.
De Geers lange politiske karriere endte i en skuffelse i 1940. De Geer hadde spilt en omstridt rolle etter at den nederlandske regjeringen gikk i eksil i London sammen med dronning Wilhelmina etter den tyske invasjonen 10. mai 1940. Han skadet den nederlandske regjeringen allerede da han ankom Storbritannia, ved at han hevdet at landet aldri ville vinne krigen.
Avsettelse
[rediger | rediger kilde]Til slutt ble han løst fra stillingen som minister-president, mye takket være dronningens innflytelse. Han ble etterfulgt av Prof. P.S. Gerbrandy. De Geer vendte tilbake til det okkuperte Nederland uten den nye minister-presidentens tillatelse. Der fikk han en varm velkomst av tyskerne, som satte pris på hans propagandaverdi.
I 1942 publiserte han en pamflett som forsvarte at han vendte tilbake til det okkuperte Nederland, og dessuten anga at han mente at det var liten vits i å fortsette krigen mot tyskerne.
Takket være denne holdningen ble han etter krigen fremstilt for en spesial domstol for krigsforbrytelser. Han ble dømt for å ha skadet den nederlandske statens sak med oppsett. Etter denne dommen fulgte «renselsesprosessen» som tok fra ham æresbevisninger. 12. november 1947 ble han fratatt embetet som Minister van staat, og tre år senere ble han fratatt Oranje-Nassau- og storkorset i den nederlandske løves orden.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dirk-Jan-de-Geer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Dirk van de Geer, Munzinger IBA 00000001153, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som Dirk Jan De Geer, GeneaStar person-ID dedirk[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Black Book, oppført som D.J. De Geer, The Black Book ID 412[Hentet fra Wikidata]
- ^ resources.huygens.knaw.nl[Hentet fra Wikidata]
- ^ Onze Afgevaardigden (1909)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Onze Afgevaardigden (1913)[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Biografisch Woordenboek van Nederland – Biografi jhr. Dirk Jan de Geer, (1870–1960) (nederlandsk)
- Jonkheer D.J. de Geer, De teloorgang van een ministerpresident, biografi av Henk van Osch, 2007 (nederlandsk)