Dipolantenne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En enkel dipolantenne, her med 75ohm karakteristisk impedans.

Dipolantennen ble utviklet av Heinrich Rudolf Hertz ca. i 1886. Dette er en sentermatet antenne for sending eller/og mottak av elektromagnetisk energi i radiofrekvens spekteret. Dette er en meget enkel, men ganske effektiv konstruksjon. Vanligvis konstrueres en dipolantenne med to like lange ledere som fødes av en koaksialkabel på midten slik at lengden av de to kabellengdene tilsvarer i alt omtrent en halv bølgelengde av det signalet som skal overføres.