Diodoros fra Tyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Diodoros fra Tyr (Διόδωρος) var en filosof i den peritatetiske skolen og en disippel av Kritolaos fra Faselis.

Diodoros etterfulgte Kritolaos som skolark ved den peritatetiske skolen i Athen rundt år 118 f.Kr., og var fortsatt aktiv i 110 f.Kr. da Lucius Licinius Crassus besøkte Athen i egenskap av skattemester i den romerske provinsen Makedonia.

En av Diodoros' etiske maksimer var at det høyeste gode består av en kombinasjon av dyd og fravær av lidelse, og forsøkte med det å forene stoisisme med epikurisme. Cicero benektet derfor at Diodoros var en genuin peripatetiker.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cicero, de Oratore, i. 11, Tusculanae Disputationes, v. 30, De Finibus, ii. 6, 11, iv. 18, v. 5, 8, 25, Academica, ii. 42; Klemens av Alexandria, Stromata, i., ii.