Maksime

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Maksime (fra fransk maxime, «utsagn av selvinnlysende sannhet», av middelalderlatin maxima (regula, sententia) «den største, viktigste (regel, læresetning)», forkortet fra fraser som maxima propositio, Boëthius)[1][2] er i daglig språkbruk en sammentrengt setning som gir uttrykk for en allmenn sannhet, formulert som en aforisme.

I antikken var en maksime det samme som et aksiom, det vil si en en grunnsetning som aksepteres uten bevis. Immanuel Kant definerte en maksime som en subjektiv etisk regel eller prinsipp framvokst av erfaring og som man virkelig baserte sine handlinger på, snarere enn en logisk deduksjon og dermed universelt aksepterbar.[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «maksime», NAOB
  2. ^ «maxim (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ «Kantian Ethics», Csus.edu
  4. ^ «Kant's Moral Philosophy», Stanford Encyclopedia of Philosophy 2004, 2016

Se også[rediger | rediger kilde]