Diego de Deza
| Diego de Deza | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1444[1][2][3][4] Toro | ||
| Død | 9. juni 1523[4] Sevilla | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, inkvisitor, erkebiskop, romerskkatolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Salamanca (akademisk grad: Licenciado, studieretning: teologi)[5] | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
Diego de Deza (født i 1444 i Toro i Spania, død 9. juli 1523) var en katolsk biskop, teolog og inkvisitor i Spania. Han var en av de mer kjente innen den spanske inkvisisjon, og etterfulgte Tomás de Torquemada som storinkvisitor.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Diego de Deza trådte inn i dominikanerordenen i ung alder. Han innehadde en rekke kirkelige stillinger, og var også privatlærer for prins Juan de Aragón y Castilla, også kjent som Juan, fyrste av Asturias, som var kong Ferdinands og dronning Isabellas eneste sønn som vokste opp.
Han var fundamentalt viktig ved å gi sjøfareren Kristoffer Columbus tilgang til dronning Isabella og kong Ferdinand.[trenger referanse] Det var dette som muliggjorde hans ekspedisjonsplan om å finne den vestlige snarvei til India.[trenger referanse]
Biskop[rediger | rediger kilde]
Diego Deza var biskop av Zamora (1487–1494), av Salamanca (1494–1498), av Jaén (1498–1500), og Palencia (februar 1500–1504), og ble så erkebiskop av Sevilla i 1505.
Inkvisisjonen[rediger | rediger kilde]
Deza ble kommisjonert som storinkvisitor for Castilla, León og Granada den 24. november 1498. Den 1. september det påfølgende år ble hans myndighet uvidet til hele Spania. Deza var direkte etterfølger av Tomás de Torquemada i dette verv.
Likesom Torquemada var Deza særlig på vakt mot conversos, det vil si jøder eller muslimer som hadde konvertert til kristendommen, men som ble mistenkt for å i skjul å holde fast ved sin gamle religion.[trenger referanse]
Det fortelles at han den 25. april 1500, kort etter sin ankomst i Palencia, fikk døpt alle moriscos som bodde der.[trenger referanse] Han ble erkebiskop av Sevilla 30. oktober 1504. Men etter dronning Isabella Is død få dager etter, måtte han vie seg til møter med to andre av den døde dronnings sakførere, kong Ferdinand II av Aragon og kardinal Francisco Ximenez de Cisneros.
Han ankom ikke Sevilla før i oktober 1505, ett år etter utnevnelsen, og begynte å forberede samme slags konversjoner som han hadde bevirket fem år tidligere i Palencia. Med hjelp fra Martín de Ullate ble mange sevillanske muslimer og jøder konvertert før året var omme. Han foretok også inkvisitoriske undersøkelse i det nye erkebispedømme Granada, som var blitt erobret i 1492. Det var den gang lovet at muslimene i byen skelle kunne holde på sin private tro, men dette ble nå tilsidesatt.[trenger referanse]
Likesom Torquemada ble Deza anklaget for å være overivrig i tjenesten og for å utvise grusomhet.[trenger referanse] Hans ry fikk i 1507 paven til offentlig å mane ham til moderasjon.[trenger referanse] Han ble også beskyldt for å berike seg selv, ved å ta for seg av heretikeres konfiskerte eiendom. En klage mot ham, fremført for kongens sekretær av kaptein Gonzalo de Ayora hevdet at Deza og hans stedfortredere «verken respekterer Gud eller rettferdigheten, de dreper, stjeler og vanærer piker til skam for den kristne religion».[trenger referanse]
Deza ble selv utsatt for anklager om å hemmelig praktisere jødedom.[trenger referanse] Dette hadde som bakgrunn at han selv hadde jødiske forfedre på morssiden, men selve anklagen var sannsynligvis politisk motivert.[trenger referanse] Den svekket ham i noen grad. Det som svekket ham mer alvorlig var imidlertid flere åpne opprør mot inkvisisjonen.. Pave Julius II synes å ha klart å mane Deza til å skikke seg bedre.[trenger referanse]
Etter kong Ferdinand II giftet seg på nytt, innså han at Deza var blitt en belastning, og tvang ham til avgang i 1507.[trenger referanse]
I 1517 grunnla Diego de Deza Colegio de Santo Tomás i Sevilla.
Det er mulig at Diego de Deza kunne ha vendt tilbake til sin gamle stilling som Storinkvisitor, for han ble påtenkt å bliu erkebiskop av Toledo (og sermed primas for Spania), men han kunne ikke til tre på grunn av sykdom.[trenger referanse] Han døde 9. juni 1523.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Biblioteca Virtual Miguel de Cervantes, oppført som (O.P.) Deza, Diego de, BVMC person ID 6165, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, FAST-ID 82934, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Catholic Encyclopedia, oppført som Diego Deza, Catholic Encyclopedia-ID 16033c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Diego Deza, SNAC Ark-ID w61w2sh3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Diego de Deza y Tavera | Real Academia de la Historia», besøkt 1. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Armando Cotarelo Valledor: Fray Diego de Deza: ensayo biográfico (1902).