Storinkvisitor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Inkvisisjonens escudo.
Tomás de Torquemada, storinkvisitor for Spania, 1483-98.

Storinkvisitor (latin: Inquisitor Generalis) var tittelen på øverste embetsmannen i den institusjonaliserte inkvisisjonen. Tittelen viser som regel til den ledende inkvisitor i den spanske inkvisisjonen, også etter at inkvisisjonene ble gjenforent.

I 1542 ble det opprettet en romersk inkvisisjon som ledd i den katolske kirkes motreformasjon. Lederne av den romerske inkvisisjonen ble også ofte kalt storinkvisitorer, men der var rolle og funksjon annerledes.

Historisk fremvekst[rediger | rediger kilde]

I tidlig nytid ble inkvisisjonsembeter institusjonalisert av statsmaktene i Spania og i Portugal, og slik fikk man varige storinkvisitorembeter. Man hadde hatt lignende institusjoner i Europa siden 1200-tallet, og inkvisisjonene som ble opprettet på Den iberiske halvøy på 1400-tallet og 1500-tallet var i utgangspunktet utformet etter modell av disse foreleggene.

Den spanske inkvisisjonen ble opprettet som et instrument for det spanske kongeparet Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla da de fordrev maurerne fra Spania. Den spanske inkvisisjonen var følgelig direkte underlagt den spanske trone. Med andre ord hadde hverken pave eller biskoper den endelige instruksjonsmyndighet over de spanske inkvisitorene. Ferdinand og Isabella ønsket å skaffe seg kontroll over, og etter hvert fordrive, rikets muslimer og jøder. Den spanske inkvisisjonen var et viktig virkemiddel i denne kampanjen mot befolkningsgruppene som kongeparet utnevnte til rikets indre fiender.

Paven ønsket ikke å opprette en inkvisisjon i Spania, men Ferdinand og Isabella insisterte. Da kardinal Rodrigo Borgia var biskop av Valencia drev han lobbyvirksomhet for å få pave Sixtus IV til å godkjenne den spanske inkvisisjonen. Han lyktes delvis da paven sanksjonerte opprettelsen i Castilla. Borgia ble senere lønnet med støtte fra Spania under et konklave, og ble pave under navnet Alexander VI.

På pave Sixtus IVs tid ble den spanske inkvisisjonen også opprettet i Sevilla. Paven motarbeidet dette, men kong Ferdinand presset ham til å akseptere det ved å true med å stoppe den militære støtten til Den hellige stol. I 1478 utstedte paven en bulle som godkjente opprettelsen. Denne bullen inneholdt imidlertid også en del bestemmelser som begrenset de mest ekstreme sidene av inkvisisjonen.

Paven mente at den spanske inkvisisjonen var del av et kynisk spill for å sikre seg jødiske eiendommer, og nektet å la den opprette i Aragón. Kong Ferdinand fortsatte å trosse Roma. På denne tiden var herskerne i Europa, såvel kongedømmer som Den hellige stol, under sterkt press fra makthaverne i det tyrkiske riket, og tyrkiske militære styrker rykket stadig lengre inn i Europa. Pavedømmet var i denne situasjonen avhengig av spansk militær støtte, og dette ga Ferdinand og Isabella et pressmiddel mot paven. Ved å true med å trekke tilbake den militære støtten da tyrkerne angrep Otranto i Italia i august 1480, lyktes Ferdinand i å presse pave Sixtus IV til å godkjenne opprettelse av inkvisisjonen også i Aragón.

Storinkvisitorene, som var høyere geistlige, ble alle utnevnt av kongemakten. De var inkvisitorembetets ledere og følgelig overordnet de vanlige inkvisitorer.

Den første og best kjente storinkvisitor var den spanske dominikaneren Tomás de Torquemada, som stod i spissen for den spanske inkvisisjon.

Liste over spanske storinkvisitorer[1][rediger | rediger kilde]

Francisco Jiménez de Cisneros, Storinkvisitor av Castilla, 1507-17.
Fra Til Storinkvisitor Andre embeder
1483 1498 Tomás de Torquemada Prior for dominikanernes konvent Santa Cruz i Segovia, 1477 - 1498
1499 1506 Diego de Deza Tavera Erkebiskop av Sevilla
1506 1507 Diego Ramírez de Guzmán Biskop av Catania, biskop av Lugo

Oppdeling i sideordnede inkvisisjonsembeter i Castilla og Aragón[rediger | rediger kilde]

Adrian av Utrecht, storinkvisitor av Spania, 1518-22.
Fra Til Storinkvisitor i Castilla Andre embeder
1507 1517 Francisco Jiménez de Cisneros Kardinal, erkebiskop av Toledo
Juan Pardo de Tavera, storinkvisitor av Spania, 1539-45.
Fernando Niño de Guevara, storinkvisitor av Spania, 1600-02.
Juan Everardo Nithard, storinkvisitor av Spania, 1666-69.
Francisco Antonio de Lorenzana, storinkvisitor av Spania, 1794-97.
Fra Til Storinkvisitor i Aragón Andre embeder
1507 1513 Juan Enguera Biskop av Vich, biskop av Lleida, biskop av Tortosa
1513 1516 Luis Mercader Escolano Biskop av Tortosa
1516 1517 Adrian av Utrecht Kardinalprest av Ss. Giovanni e Paolo, biskop av Tortosa

Inkvisisjonene slås sammen igjen[rediger | rediger kilde]

Fra Til Storinkvisitor Andre embeder
1518 1522 Adrian av Utrecht Kardinalprest av Ss. Giovanni e Paolo, biskop av Tortosa (senere pave)
1523 1538 Alonso Manrique de Lara Biskop av Badajoz, erkebiskop av Sevilla, kardinal
1539 1545 Juan Pardo de Tavera Erkebiskop av Toledo
1546 1546 García de Loaysa Erkebiskop av Sevilla
1547 1566 Fernando de Valdés y Salas Erkebiskop av Sevilla
1566 1572 Diego de Espinosa Erkebiskop av Sigüenza, biskop av Cuenca
1572 1572 Pedro Ponce de León Biskop av Ciudad Rodrigo, biskop av Plasencia
1573 1594 Gaspar de Quiroga y Vela Erkebiskop av Toledo
1595 1595 Jerónimo Manrique de Lara Biskop av Cartagena, biskop av Ávila
1596 1599 Pedro de Portocarrero Biskop av Calahorra, biskop av Cuenca
1599 1602 Fernando Niño de Guevara Erkebiskop av Sevilla
1602 1602 Juan de Zúñiga Flores Biskop av Cartagena
1603 1608 Juan Bautista de Acevedo Biskop av Valladolid og patriark av Indias
1608 1618 Bernardo de Sandoval y Rojas Erkebiskop av Toledo
1619 1621 Luis de Aliaga Martínez
1622 1626 Andrés Pacheco Biskop av Cuenca og patriark av las Indias
1627 1632 Antonio de Zapata Cisneros Erkebiskop av Burgos
1632 1643 Antonio de Sotomayor Prior av Santo Domingo
1643 1665 Diego de Arce y Reinoso biskop av Tuy, biskop av Avila, biskop av Palencia
1665 1665 Pascual de Aragón Erkebiskop av Toledo
1666 1669 Juan Everardo Nithard
1669 1695 Diego Sarmiento de Valladares Biskop av Oviedo, biskop av Plasencia
1695 1699 Juan Tomás de Rocaberti Prior av Santo Domingo og erkebiskop av Valencia
1699 1699 Alonso Fernández de Córdoba y Aguilar Utnevnt, døde før han kunne tiltre
1699 1705 Baltasar de Mendoza y Sandoval Biskop av Segovia
1705 1709 Vidal Marín del Campo Erkebiskop av Burgos
1709 1710 Antonio Ibáñez de Riva Herrera Erkebiskop av Zaragoza, erkebiskop av Toledo
1711 1716 Francesco del Giudice Erkebiskop av Monreale
1715 1715 Felipe Antonio Gil de Taboada Kommisjonert som storinkvisitor, men tjenestegjorde ikke.
1717 1717 José de Molines Proklamert i Roma, men holdt tilbake av østerrikerne. Døde før han kunne innta embedet.
1718 1718 Felipe de Arcemendi Døde uten å tjenestegjøre.
1720 1720 Diego de Astorga y Céspedes Erkebiskop av Toledo
1720 1733 Juan de Camargo y Angulo Biskop av Pamplona
1733 1740 Andrés de Orbe y Larreategui Erkebiskop av Valencia
1742 1746 Manuel Isidro Orozco Manrique de Lara Erkebiskop av Santiago
1746 1755 Francisco Pérez de Prado Biskop av Teruel
1755 1774 Manuel Quintano Bonifaz Titularerkebiskop av Farsala
1775 1783 Felipe Beltrán Serrano Biskop av Salamanca
1784 1793 Agustín Rubin de Ceballos Biskop av Jaén
1793 1794 Manuel Abad y Lasierra Titularbiskop av Selymbria
1794 1797 Francisco Antonio Lorenzana y Butrón Erkebiskop av Toledo
1797 1808 Ramón José de Arce y Rebollar Erkebiskop av Burgos
1808 1814 Inkvisisjonen avskaffet
1814 1818 Francisco Javier Mier Campillo Biskop av Almería
1818 1818 Cristóbal Bencomo y Rodríguez Titularerkebiskop av Heraclea (stilling avvist av ham selv)[2][3]
1818 1820 Gerónimo Castillón y Salas Biskop av Tarazona

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Emilio La Parra López, María Ángeles Casado: La Inquisición en España. Agonía y abolición, 2013, Los Libros de la Catarata, Madrid, ISBN 978-84-8319-793-6
  • Joaquín Pérez Villanueva e Bartolomé Escandell Bonet: Historia de la Inquisición en España y América. I: El conocimiento científico y el proceso histórico de la Institución (1478-1834). Madrid, Biblioteca de Autores Cristianos, 1984. ISBN 84-2201-158-1
  • Tim Heilbronner: El Greco als Porträtmaler: Das Bildnis des Kardinals Don Fernando Niño de Guevara, München/Ravensburg 2004, ISBN 978-3-638-71209-5
  • Michael Scholz-Hänsel: El Greco, Der Großinquisitor. Neues Licht auf die Schwarze Legende (= Fischer-Taschenbücher 10128 Kunststück). Original-Ausgabe. Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 1991, ISBN 3-596-10128-X.
  • Hans Hagen (d. i.: Hans Müller): Konrad von Marburg, deutscher Ketzermeister und Großinquisitor. Trauerspiel in fünf Akten. Frei nach der Geschichte bearbeitet. Leopold & Bär, Leipzig 1890.
  • Julius von Voß: Der Großinquisitor von Portugal oder das Erdbeben in Oporto. Letzter Roman. Curths, Berlin 1833 (Mikrofiche-Ausgabe. (= Bibliothek der deutschen Literatur 12264). Saur, München u. a. 1994, ISBN 3-598-53065-X).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]