Den unge Werthers lidelser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den unge Werthers lidelser
Die Leiden des jungen Werthers
Forfatter(e)Johann Wolfgang von Goethe
SjangerRoman; Brev- og dagbok, Psykologisk
Utgitt1774
ForlagGyldendal Norsk Forlag
J. W. Cappelens Forlag
OversetterNils Lie (1956)
Lotte Holmboe (1973)
Med flere
Sider251
ISBN 82-525-3931-9

Den unge Werthers lidelser (tysk originaltittel: Die Leiden des jungen Werthers) er en løst selvbiografisk brevroman av Johann Wolfgang von Goethe, først publisert i 1774. Den var hans første store suksess, og gjorde Goethe til en berømt og feiret forfatter over natten. Romanen fikk voldsom betydning i samtiden, og regnes som det viktigste verk innen den litterære bevegelsen Sturm und Drang. På den andre siden var romanen også svært kontroversiell fordi den handler om selvmord, og det ble hevdet at mange lesere identifiserte seg med romanens helt i en slik grad at de tok sitt eget liv. Ingen av Goethes senere verker oppnådde samme popularitet i samtida, selv ikke mesterverket Faust.

Bakgrunnshistorie[rediger | rediger kilde]

Charlotte Sophie Henriette Buff, Goethes ungdomsforelskelse, ble forbildet for rollefiguren Lotte i den lidenskapsfulle brevromanen Den unge Werthers lidelser.

I 1772, etter fullførte jusstudier, ble Goethe dommerfullmektig i byen Wetzlar. Her møtte han Charlotte Buff, som med sin personlige utstråling (akkurat som Lotte) gjorde et sterkt inntrykk på han. Som Lotte var hun forlovet med en annen, for øvrig en god venn av Goethe. Dette førte ham etter hvert inn i en dyp krise. Om nettene sov han ved siden av en dolk, og han vurderte å ta sitt eget liv. Men han valgte livet, forlot byen og dro hjem til sin mor i Frankfurt am Main. Samtidig hadde en annen venn av Goethe, Jerusalem, lidd den samme skjebnen som ham. Men for Jerusalem endte det med selvmord. Dermed skrev Goethe romanen Den unge Werthers lidelser på noen få uker.

Gjennom skrivingen fikk Goethe bearbeidet sin egen depresjon, og tanken var at også andre menn i samme situasjon skulle klare det samme gjennom å lese romanen. Men etter at boken ble gitt ut, skapte det en selvmordsbølge blant unge menn som var i Goethes, Jerusalems og Werthers situasjon. Neppe noe verk i europeisk litteratur har hatt en voldsommere virkning på leserne. Dette førte til at romanen ble forbudt i mange land, deriblant i Danmark-Norge. I Norge ble ikke romanen utgitt før i 1820. I den andre utgaven av romanen skrev Goethe følgende advarsel på tittelbladet: «Vis deg som en mann, og ikke følg meg etter».

Komposisjon[rediger | rediger kilde]

Romanen innledes med et ord fra «utgiveren», som angivelig har satt seg fore å samle alt tilgjengelig materiale om den avdøde Werther for å legge det fram for leseren til trøst og hjelp.

Romanens hoveddel består av en serie med daterte brev fra Werther til vennen Wilhelm over en periode på halvannet år. Mellom brevene er innskutt kortere avsnitt som må være Werthers dagboksnotater. Det er også et par brev til Lotte. Første bok dekker perioden 4. mai til 10. september 1771, og forteller om hvordan han møter Lotte, og hvordan han til slutt tar beslutningen om å reise til en annen by for å komme bort fra henne og glemme. Andre bok dekker perioden fra 20. oktober 1771 til 6. desember 1772, og forteller om hvordan han vansmekter i sin nye livssituasjon – atskilt fra den tilbedte – og hvordan han oppsøker henne på nytt, bare for å erfare at lidelsen forsterkes gjennom de håpløse møtene med Lotte etter at hun er gift.

Siste del av romanen har tittelen «Utgiveren til leseren». Her rekonstruerer fortelleren Werthers siste uker og dager ut fra tilgjengelige brev og dagboksnotater, og ut fra samtaler med personer i hans nærhet. Til tider går utgiveren ut av rollen som medfølende etterforsker, og nærmer seg en allvitende forteller som kjenner både Werthers og Lottes tanker og følelser.

Handling[rediger | rediger kilde]

Førsteutgaven av Den unge Werthers lidelser fra 1774. Vignetten på tittelsida viser Werthers initialer WB og skrivebordssaker for å antyde at dette er en brev- og dagboksroman.

Romanen begynner med at Werther forteller sin venn Wilhelm om en barndomsvenninne, som var dypt forelsket i ham, har tatt sitt eget liv og at han sitter med en dårlig selvfølelse etter hendelsen. Men etter som ukene går, vender livet tilbake og han sysler med sine vanlige ting som å tegne og lese Homer og tilbringer tid i landsbyen Wahlheim. Så en dag under et ball i byen henter han og hans dansepartner en kvinne ved navn Lotte som også skulle dit. På tross av advarsler mot å bli forelsket i henne, siden hun er forlovet med en annen, faller Werther for Lotte.

De to føler en sterk sjelelig samhørighet, og møtes nesten daglig til lange samtaler. Forloveden Albert kommer tilbake, og de blir tre. Albert gir et behagelig og fordelaktig inntrykk på Werther, til tross for at han representerer de borgerlige fornuftsmenneskene som Werther ellers ikke har mye til overs for. Werther mener at menneskene i det store og hele gjør livet mindre enn det burde være ved at de stenger av for sine egne følelser og for inntrykk fra naturen rundt seg, lever etter regler og konvensjoner og ikke vet å leve i øyeblikket.

Werther prøver også å ta til fornuft når han søker en stilling ved et fyrstelig kanselli langt fra Wahlheim og la Lotte og Albert være i fred. Han holder imidlertid ikke ut lenge i byråkratiet, og søker avskjed fra stillingen. Han besøker landsbyen der han vokste opp og gjenopplever inntrykk fra barndommen, men har ellers ingen planer for framtida. Uvegerlig trekkes han mot Wahlheim og Lotte; han kan ikke hjelpe for at han gjenopptar kontakten, enda han vet at stillingen er håpløs.

Underveis møter han to eksempler på hvilke ulykker kjærligheten kan avstedkomme. En ung, sympatisk gutt ender som rivalens drapsmann. Ingen annen skal eie den han elsker, enda han vet at han sjøl ikke kan få henne. En annen har gått fra forstanden etter å ha blitt håpløst forelsket i en kvinne han ikke kunne få. Og denne kvinnen viser seg til alt overmål å være Lotte. Til tross for advarslene drives han mot sine stadig mer ødeleggende møter med Lotte, som nå er gift og ikke et øyeblikk viker fra sitt ekteskapsløfte. Til slutt forgår han seg og overøser Lotte med hete kyss. Hun vakler et øyeblikk, men samler seg og forbyr han å møte henne oftere.

Tanken på selvmord modnes i han, og etter det siste, fatale møtet med Lotte skrider han til verket med kald besluttsomhet. Han ordner sine økonomiske forpliktelser, skriver avskjedsbrev til Lotte og Wilhelm, og sender deretter tjeneren ut til Albert for å låne pistolene hans til en jakttur. Lotte og Albert aner hva som skal skje, men klarer ikke å nekte pistolene utlevert. Kl. 12 midnatt skyter han seg ei kule for pannen på rommet sitt. Skuddet er ikke øyeblikkelig dødelig; Werther blir liggende til klokka tolv neste dag før han endelig utånder.

Han blir begravet under et lindetre, et tre han ofte nevner i sine brev. Hverken Albert eller hans elskede Lotte er tilstede under begravelsen.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble romanen utgitt første gang i 1820 i H.L. Bernhofts oversettelse under tittelen Den unge Verthers Lidelser. Romanen har siden blitt nyoversatt tre ganger: Den unge Werthers Lidelser i Ingeborg v.d. Lippe Konows oversettelse fra 1896, Den unge Werthers lidelser i Nils Lies oversettelse fra 1956 (Gyldendal Norsk Forlags utgave) og Unge Werther i Lotte Holmboes oversettelse fra 1973 (J. W. Cappelens Forlags utgave). Sistnevnte utgave er utgitt som «Månedens bok» i Den norske bokklubben i 1999 under tittelen Unge Werthers lidelser, med etterord av Åse-Marie Nesse og tegninger av Arne Nøst i forbindelse med 250-årsjubileet for Goethes fødsel.

Illustrerte utgaver[rediger | rediger kilde]

Filmer/TV-serier[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]