Devonøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Devonøya
Devon Island
Truelove Lowlands Devon Island.jpg
Geografi
Øygruppe Dronning Elizabeth-øyene
Areal 55 247[1] km²
Høyeste punkt - (1 920 moh.)
Administrasjon
Canada
Canada
Territorium Nunavut Nunavut
Demografi
Befolkning ubebodd
Plassering
Kart over Devonøya med Haughton-krateret markert.

Devonøya (engelsk: Devon Island) er den nest største av Dronning Elizabeth-øyene i arktisk Canada, og er med sine 55 247 km² verdens største ubebodde øy.

På grunn av sitt strenge arktiske klima har øya en svært artsfattig flora og fauna. Den har en liten stamme av moskusfe; ellers finnes noen få arter av mindre pattedyr og fugler. Sommertemperaturene overstiger sjelden 10°C, og vekstsesongens lengde er 40-55 dager. Om vinteren kan temperaturen gå ned til -50°C.

Berggrunnen består av prekambriske gneiser og paleozoiske leirskifre. En interessant geologisk struktur er Haughton-krateret, som ble dannet ved et meteorittnedslag for 23 millioner år siden. Meteoritten har hatt en anslått størrelse på 2 km i diameter, og krateret – som i dag er en innsjø – måler 20 km i diameter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Øya har i perioder vært bebodd av inuitter, men har siden 1936 ikke hatt fast bosetting. Kanadiske myndigheter etablerte i 1924 Dundas Harbour (74°31'N 82°30'V) som en utpost for å kontrollere utenlandsk hvalfangst og annen aktivitet. I 1933 ble stasjonen utleid til Hudson's Bay Company. Den var periodevis bemannet til 1951.

Siden 2004 har NASA gjort geologiske, hydrologiske, botaniske og mikrobiologiske studier på øya som et ledd i sin forskning på planeten Mars.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]