Det nederlandske ostindiske kompani

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Logoen til VOC. Denne ble brukt på skip, flag og gjenstander som tilhørte VOC. I arkeologiske funn i forbindelse med VOC-skip eller bygninger blir denne logoen fortsatt ofte observert. Kilde: Wikimedia Commons.[1]
Nederlands koloniområder med områdene til Det nederlandske ostindiske kompani markert i en lysere grønnfarge rundt Indiahavet samt St. Helena i Atlanterhavet. Bruk høyeste oppløsning for å se de mange enkeltstående handelsstasjoner.
VOC Amsterdam, kopi av VOC-fartøy som ble sjøsatt i 1748 og sank i 1749.

Det nederlandske ostindiske kompani (nederlandsk: Verenigde Oost-Indische Compagnie, forkortet VOC, «forente østindiske selskap») var et nederlandsk handelsselskap stiftet 20. mars 1602, og overlevde frem til sin stengning i 1799.[2] VOC var et av de første multinasjonale korporasjonene i verden, og var det første selskapet som utstedte aksjer og obligasjoner som var tilgjengelig for kjøp for hele befolkningen. I sine nesten 200 års virksomhet grunnla selskapet flere kolonier i Afrika og Asia, og opprettet handelstasjoner i nærmest alle større havner og handelssentre i Asia. Hundretusenvis av skip gikk i trafikk mellom Nederland og Asia for VOC, hvilket bidro til enorm velstand for mange aksjeholdere og ansatte i selskapet. VOC var et viktig bidrag til nederlandsk økonomi i tidsperioden, og bidro til landet i tiden som blir kalt den nederlandske gullalder.[3]

Bakgrunn for opprettelse - voor-compagnien/for-selskapene[rediger | rediger kilde]

Profitten fra nederlandsk handel i Asia på 1580-tallet og fremover var så innbringende at stadig flere små handelselskaper ble opprettet for å tjene penger på det økende markedet i Nederland. Kjøp, frakt og salg av krydder, porselen og andre varer ga stor profitt på utgiftene for handelsselskapene. Denne innbringende handelen ledet etterhvert til en priskrig mellom de mange selskapene, som holdt på å drive alle bedriftene konkurs.[4] Kryddermarkedet i Nederland var nær å kollapse på grunn av denne tøffe konkurransen, og etter lobbyvirksomhet og politisk debatt grep regjeringen til slutt inn. For å sikre forsyning av asiatiske krydder, og andre varer, til Nederland bestemte Generalstatene at kun ett selskapt skulle ha lov til å drive handel på Asia av krydder og porselen. Fra de seks selskapene som hadde eksistert, de såkalte voor-compagnien eller «for-selskapene», ble étt forent selskap skapt – Verenigde Oost-Indische Compagnie, det «forente østindiaselskapet».[2] De seks tidligere selskapene ble til filialer av VOC, såkalte kammere (Kamers).[2]

VOC fikk sitt charter av Generalstatene den 20. mars 1602.[2] Selskapet fikk monopol på handel for nederlender og nederlanske skip av krydder og porselen øst for dagens Cape Town, som allerede var etablert som en havn der nederlandske skip stoppet for nye forsyninger og mindre reparasjoner på vei til Asia.[5] Monopolet betydde i praksis at alt av krydder og porselen som ble fraktet på skip som var registrert i Nederland, eller de som ville selge disse varene i Nederland, eller nederlandske statsborgere som ville selge slike varer noe annet sted, måtte være på oppdrag fra VOC.[5] Mange prøvde å unngå monopolets restriksjoner, og smugling foregikk, men hovedsakelig ledet opprettelsen av VOC til at kryddermarkedet stabiliserte seg, og handelen ble mer innbringende igjen.[5]

VOC-kamre[rediger | rediger kilde]

VOC bestod av seks kamre, med sete i Amsterdam, Middelburg (Zeeland), Enkhuizen, Delft, Hoorn og Rotterdam. Delegater fra disse kamrene samlet seg som Heeren XVII (de sytten herrene). Til rådet Heeren XVII ble åtte delegater sendt fra kammeret i Amsterdam, fire fra Zeeland, og én fra hvert av de mindre kamrene.[2] I tillegg var det en flytende posisjon som skulle velges frem av kamrene, som ikke kunne komme fra Amsterdam.[2] Amsterdam hadde en betydelig innflytelse i rådet.

De seks kamrene skaffet startkapitalen for det nederlandske «Ostindiske» kompani:

Kammer Kapital (Gylden)
Amsterdam 3 679 915
Zeeland 1 300 405
Enkhuizen 540 000
Delft 469 400
Hoorn 266 868
Rotterdam 173 000
Totalt: 6 424 588

En betydelig del av kapitalen til kammeret i Rotterdam kom fra innbyggere i Dordrecht. Selv om byen ikke klarte å skaffe like mye kapital som Amsterdam eller Zeeland, hadde Enkhuizen den største aksjekapitalen i VOC. Mange av de første 358 aksjeeierne var mindre entreprenører som våget å ta risikoen.

Logoen til Amsterdam-kammeret i VOC

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

historiestubbDenne historierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
  1. ^ «Wikimedia Commons». Besøkt 11.04.2018. 
  2. ^ a b c d e f Glamann, Kristof (1958). Dutch-Asiatic Trade 1620-1740. København/Nijmegen: Danish science press/Martinus Nijhoff. s. 3. 
  3. ^ Prak, Martin (2005). The Dutch Republic in the Seventeenth Century. Cambridge, UK: Cambridge University Press. 
  4. ^ Heijer, Henk den (1994). Geschiedenis van de WIC. Zutphen, Nederland: Walburg Pers. s. 22. 
  5. ^ a b c Glamann, Kristof (1958). Dutch-Asiatic Trade 1620-1740. Copenhagen/Nijmegen: Danish science press/Martinus Nijhoff. s. 9.