Det første serbiske opprøret

Det første serbiske opprøret
Serbernes samling i Orašac den 14. februar 1804, hvor Karađorđes opprør mot janitsjarene startet.
Dato 1804-1813 Sted Sandsjak Smederevo (dagens Serbia) og naboområder innenfor både Østerrike og Det osmanske riket Resultat Osmansk seier
Stridende parter
Serbia Støttet av: Russland (1807-1812) Serbiske, rumenske, bulgarske og greske frivillige fra Østerrike, Bosnia, Hercegovina, Valakia og osmansk Kosovo	Det osmanske riket Rumelia _________ Janitsjarer, ledet av dahijene (1804)
Kommandanter og ledere
Karađorđe Petrović Miloš Obrenović I Milenko Stojković Veljko Petrović Hadži-Prodan Jakov Nenadović	Selim III Hurshid Pasha Suleiman Pasha

Karađorđes Serbia i 1809. Nord for Serbia er Østerrike, markert i rødt, Det osmanske riket i grønt, og den osmanske vasallen Valakia i grått.

Det første serbiske opprøret var en serbisk nasjonal revolusjon som varte fra 1804 til 1813. Revolusjonen var en reaksjon på at dahijene, janitsjarenes ledere, henrettet flere høytstående personer i det serbiske samfunnet tidlig i 1804 for å hindre opprør blant serberne. I Serbia er dette kjent som Seca knezova (Slakten av knjazene).

Mange overlevde derimot janitsjarenes henrettelser, inkludert Karađorđe. I februar 1804 startet han et opprør i sentrale Serbia. Med militær støtte fra Det osmanske riket evakuerte janitsjarene Beograd i juli 1804, og søkte tilflukt på øya Ade Kaleh. En gruppe serbere drepte de fire dahijene, og janitsjarene ble bekjempet.

Serberne ønsket økt selvstyre innenfor Det osmanske riket, men partene ble ikke enige, og i 1805 erklærte osmanene krig mot Serbia.

Den serbiske hæren beseiret osmanene ved Ivankovac i 1805, Mišar, Deligrad og Beograd i 1806. Tross seierne ønsker mange av de serbiske militære lederne å avsette Karađorđe, og de organiserte en rekke opprør mot ham. I 1813 innledet osmanene en stor offensiv mot serberne, som slo ned opprøret.

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.