Det dansk-norske alfabetet
 | Denne artikkelen trenger flere referanser for verifikasjon. |
Det dansk-norske alfabetet bygger på det latinske alfabetet, og har i hovedsak 29 bokstaver. I tillegg til bokstavene i det latinske alfabetet har det bokstavene æ, ø og å. Alfabetet blir ofte kalt det dansk-norske alfabetet fordi alfabetet er likt for språkene norsk og dansk. Siden 1917 (i Norge) og i 1955 (i Danmark), har rekkefølgen på bokstavene vært slik: A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z, Æ, Ø, Å
Bokstaven å har blitt brukt i det norske alfabetet fra 1917 som en erstatning for aa, og i dansk fra 1948. Den endelige avgjørelsen om plasseringen av å i dansk ble ikke tatt før i 1955. Tidligere (1948–55) kom å først i alfabetet, som i norsk, men det motsatte ble den endelige avgjørelsen; siden har rekkefølgen av bokstavene i de to språk vært identisk. Man kan fremdeles finne aa i eldre dokumenter, og den blir anvendt om man ikke har tilgang til å, f.eks. på et engelsk tastatur. Idag alfabetiseres aa som å, men før å ble introdusert, ble aa alfabetisert som to a-er.
Forskjellen mellom det dansk-norske alfabetet og det svenske alfabetet er at en i Sverige anvender Ä i stedet for Æ og Ö i stedet for Ø. Bokstavrekkefølgen er også ulik på svensk: Å, Ä, Ö, mens norsk har Æ, Ø, Å.
Datatastatur[rediger | rediger kilde]
Selv om alfabetet er likt på norsk og dansk, er tastaturlayouten noe forskjellig. Som det kan sees av bildet av et utsnitt av et nordisk tastatur, hvor tastene Ö, Ä, Ø og Æ har forskjellige farger for de fire språk med hvit for svensk og finsk, rød for norsk og grønn for dansk. Det er altså byttet om på Æ og Ø på danske og norske tastatur, hvor den norske tastaturlayouten følger den svenske. Dette er en tradisjon som stammer fra de første norske skrivemaskiner, som ble produsert i Sverige.[trenger referanse]
De tre tegnene aksent aigu ´, pipe | og backslash \ er også plassert forskjellig på danske og norske tastatur, mens tegnet halv ½ ikke finnes på norske tastatur i det hele tatt.
Uttale[rediger | rediger kilde]
Dansk og deler av norsk tilhører to ulike greiner av norrønt; mens dansk, svensk og øst- og nordnorsk hører til den østnordiske språkgreinen, tilhører vestnorsk sammen med islandsk til de vestnordiske språkene.[1][2] Det tette naboskapet mellom nordmenn og svensker har samtidig vært et viktig bidrag til ei normalisering av uttalen, slik at at dansk i dag høres ut som det er langt fjernere fra svensk enn hva norsk er. Særlig vokalene skiller seg sterkt fra hverandre i dag, mens svensk og norsk har tilnærmet lik måte å uttale dem.
Databehandling[rediger | rediger kilde]
Innenfor databehandling er det benyttet flere kodestandarder for det norske alfabetet i:
- DS 2089 (dansk) og NS 4551-1 (norsk), senere den internasjonale standarden ISO 646
- IBM PC code page 865
- ISO 8859-1
- Unicode
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Didrik Arup Seip (1971). Liten norsk språkhistorie. Oslo: Aschehoug. s. 10. ISBN 8203006736.
- ^ Didrik Arup Seip (1920). Norsk sproghistorie. Kristiania: Aschehoug. s. 14.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Hvor enkelt er alfabetet? En artikkel av Standard Norge på forskning.no
