Det dansk-norske alfabetet
Det dansk-norske alfabetet bygger på det latinske alfabetet, og har i hovedsak 29 bokstaver. I tillegg til bokstavene i det latinske alfabetet har det bokstavene æ, ø og å. Alfabetet blir ofte kalt det dansk-norske alfabetet fordi alfabetet er likt for språkene norsk og dansk. Siden 1917 (i Norge) og i 1955 (i Danmark), har rekkefølgen på bokstavene vært slik: A, B, C, D, E, F, G, H, I, J, K, L, M, N, O, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z, Æ, Ø, Å
Bokstaven å har blitt brukt i det norske alfabetet fra 1917 som en erstatning for aa, og i dansk fra 1948. Den endelige avgjørelsen om plasseringen av å i dansk ble ikke tatt før i 1955. Tidligere (1948–55) kom å først i alfabetet, som i norsk, men det motsatte ble den endelige avgjørelsen; siden har rekkefølgen av bokstavene i de to språk vært identisk. Man kan fremdeles finne aa i eldre dokumenter, og den blir anvendt om man ikke har tilgang til å, f.eks. på et engelsk tastatur. Idag alfabetiseres aa som å, men før å ble introdusert, ble aa alfabetisert som to a-er.
Forskjellen mellom det dansk-norske alfabetet og det svenske alfabetet er at en i Sverige anvender Ä i stedet for Æ og Ö i stedet for Ø. Bokstavrekkefølgen er også ulik på svensk: Å, Ä, Ö, mens norsk har Æ, Ø, Å.
Datatastatur[rediger | rediger kilde]
Selv om alfabetet er likt på norsk og dansk, er tastaturlayouten noe forskjellig. Som det kan sees av bildet av et utsnitt av et nordisk tastatur, hvor tastene Ö, Ä, Ø og Æ har forskjellige farger for de fire språk med hvit for svensk og finsk, rød for norsk og grønn for dansk. Det er altså byttet om på Æ og Ø på danske og norske tastatur, hvor den norske tastaturlayouten følger den svenske. Dette er en tradisjon som stammer fra de første norske skrivemaskiner, som ble produsert i Sverige.[trenger referanse]
De tre tegnene aksent aigu ´, pipe | og backslash \ er også plassert forskjellig på danske og norske tastatur, mens tegnet halv ½ ikke finnes på norske tastatur i det hele tatt.
Uttale[rediger | rediger kilde]
Dansk og norsk tilhører to ulike greiner av norrønt; mens dansk – som svensk – hører til den østnordiske språkgreinen, tilhører norsk sammen med islandsk til de vestnordiske språkene. Det tette naboskapet mellom nordmenn og svensker har nok samtidig vært et viktig bidrag til ei normalisering av uttalen, som gjør at dansk i dag høres ut som det er langt fjernere fra svensk enn hva norsk er. Særlig vokalene skiller seg sterkt fra hverandre i dag, mens svensk og norsk har tilnærmet lik måte å uttale dem.
Databehandling[rediger | rediger kilde]
Innenfor databehandling er det benyttet flere kodestandarder for det norske alfabetet i:
- DS 2089 (dansk) og NS 4551-1 (norsk), senere den internasjonale standarden ISO 646
- IBM PC code page 865
- ISO 8859-1
- Unicode
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Hvor enkelt er alfabetet? En artikkel av Standard Norge på forskning.no
