Det brenner en ild
| Det brenner en ild | |||
|---|---|---|---|
| orig. Det brinner en eld | |||
 Inga Tidblad | |||
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Langfilm | ||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1943 | ||
| Prod.land | Sverige | ||
| Lengde | 1 t. 47 min. | ||
| Språk | Svensk | ||
| Aldersgrense | 16 (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Gustaf Molander | ||
| Produsent | Harald Molander (produksjonsleder) | ||
| Manusforfatter | Karl Ragnar Gierow Gustaf Molander Gösta Stevens (scenario) | ||
| Basert på | En idé av Gösta Stevens | ||
| Musikk | Lars-Erik Larsson Nils Söderman | ||
| Sjeffotograf | Åke Dahlkvist | ||
| Klipp | Oscar Rosander | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Inga Tidblad Lars Hanson Victor Sjöström | ||
| Prod.selskap | AB Svensk Filmindustri | ||
| Distributør | AB Svensk Filmindustri | ||
| Premiere | 23. august 1943 (Röda Kvarn, Stockholm, Sverige) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Det brenner en ild (svensk tittel: Det brinner en eld) er en svensk dramafilm fra 1943 regissert av Gustaf Molander. Manuset ble skrevet av Karl Ragnar Gierow og Molander etter en idé av Gösta Stevens. I rollene ses blant andre Inga Tidblad, Lars Hanson og Victor Sjöström.[1]
Aftenpostens anmelder fordømte i 1945 filmen for dens urealistiske skildring av forholdene i Norge under krigen, dens romantiserende skildring av den tyske militærattasjéen og dens uvilje til å tale i klarspråk.
Sett med norske øyne er den bare en bråtebrann. Det brenner ingen ild - det er bare røyk.[1]
Innspillingsfakta[rediger | rediger kilde]
Filmen ble spilt inn fra 6. april til 8. juli 1943 i Filmstaden i Råsunda og i nordlige Jämtland.[1]
Handling[rediger | rediger kilde]
I et uidentifisert land repeterer Nasjonalteatrets ensemble Som dere vil ha det av William Shakespeare. Militærattasjé Lemmering inviterer til premieresupé. Han står på vennskapelig fot med teatertroppen og dens direktør Falkman. Lemmering er dessuten i et romantisk forhold med teatrets ledende skuespillerinne, Harriet Brandt.[1]
Lemmerings land har planlagt en uventet invasjon av det uidentifiserte landet. Til tross for en indre tvil går Lemmering med på å bli okkupasjonens kommandant for således å kunne forhindre unødvendige grusomheter. Når premieresupéen blir avholdt for de uvitende skuespillerne og øvrige inviterte er Lemmering nedstemt, men Harriet prøver å oppmuntre ham.[1]
Under en dramatisk morgenprøve får medlemmene av ensemblet vite at deres land er okkupert. Teatret blir inntatt av de militære. To unge mannlige skuespillere, Lauritz Bernt og Harriet Brandts bror, Georg, lykkes i å flykte for å kunne ta del i motstandskampen. Når Lemmering ankommer det okkuperte teatret nekter Falkman å ta ham i hånden. Harriet vender ham også ryggen.[1]
Forsvaret må gi opp og overleverer sine våpen. Lemmering kaller Harriet og Falkman til seg. Han forteller den glade nyheten at deres teater skal gjenoppstå. Lemmering og Harriet får på nytt kontakt, og de elsker hverandre fremdeles. Når tjenestemann Bruhn fra okkupasjonsmakten dukker opp på teatret og beordrer at repertoaret fra nå av skal stå i «opplysningens» tjeneste, nekter Falkman og blir arrestert. Den ubehagelige og alkoholiserte skuespilleren Paul Winter erstatter ham i sjefsstolen.[1]
Lauritz Bernt dukker plutselig opp hjemme hos Harriet. Han forteller at motstandskampen fortsetter også uten våpen og at Georg hver kveld taler i en illegal radiosender kalt «Frihetssenderen». Harriet bryter nå helt med Lemmering og slutter seg til motstandsbevegelsen.[1]
Rolleliste[1][rediger | rediger kilde]
(I utvalg)
- Inga Tidblad - Harriet Brandt, skuespillerinne
- Lars Hanson - Oberst Ernst Lemmering, militærattasjé, senere militærkommandant
- Victor Sjöström - Henrik Falkman, teaterdirektør
- Gerd Hagman - Eva Brenner, skuespillerinne
- Lauritz Falk - Lauritz Bernt, skuespiller
- Tollie Zellman - Lisa Albert, skuespillerinne
- Hampe Faustman - Georg Brandt, Harriets bror, skuespiller
- Stig Järrel - Paul Winter, skuespiller
- Hugo Björne - General Wollert, okkupasjonsmaktens øverstkommanderende
- Georg Funkquist - Bruhn, legasjonstjenestemann, senere tjenestemann ved okkupasjonsmaktens sivilforvaltning
- Gabriel Alw - Minister ved den utenlandske legasjonen
- Torsten Hillberg - Kaptein hos okkupasjonsmakten
- Artur Rolén - Oskar Hultman, inspisent
- Erik Hell - Patruljekommandør hos okkupasjonsmakten
- Georg Fernquist - Bodin, parykkmaker
- Mona Geijer-Falkner - Frida, påklederske
- Agda Helin - Anna, påklederske
- Olav Riégo - Kommandør Arnold på Lemmerings supé
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Det brenner en ild på Internet Movie Database
- (no) Det brenner en ild hos Filmfront
- (sv) Det brenner en ild i Svensk Filmdatabas
- (en) Det brenner en ild på AllMovie
