Stig Järrel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stig Järrel
Stigjarrel.jpg
Stig Järrel ca 1940–1950-tallet
Født Stig Ohlsson
8. februar 1910
Malmberget, Sverige
Død 1. juli 1998 (88 år)
Monte Carlo, Monaco
Ektefelle Aase Kjær
(1960–1998)
Karin Juel
(1937–1948)
Ingrid Backlin
(?–?)
Statsborger i Sverige
Aktive år 1935–1979
IMDb IMDb


Stig Järrel (født som Stig Ohlsson 8. februar 1910 i Malmberget, Norrbottens län, død 1. juli 1998 i Monte Carlo) var en svensk skuespiller og revyartist. Han er far til Henrik S. Järrel og Helen Åberg, født Järrel. Han ble gift den 19. mars 1960 i Campidoglio i Roma med Aase Kjær fra Odense.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Stig Järrel som latinlektoren Caligula i Alf Sjöbergs Hets (1944).

Stig Järrel er en av 1900-tallets mest velkjente svenske skuespillere. Han hadde et bredt register og behersket alt fra revy till dramatikk. Han kom inn på Dramatens elevskola i 1929. I samband med det byttet han etternavn fra Ohlsson til Järrel, inspirert av Sven Jerrings navn. I begynnelsen av 1930-tallet arbeidet han hos Gösta Ekman. Han var også knyttet til Dramatiska teatern. Blant hans karakterroller er Jean i Strindbergs Fröken Julie, kapteinen i Strindbergs Dödsdansen og baron Sinclair i Av hjärtans lust.

Film[rediger | rediger kilde]

Han gjorde 131 filmroller og stod foran kamera mest under 1940- og 50-tallet, da han hadde et snitt på seks filmer om året. Personlig rekord satte han i 1954 da han medvirket i tolv filmer.

Han filmdebuterte i 1935 i Edvard Persson-filmen Larsson i andra giftet. En av hans mest minneverdige roller er som den sadistiske læreren Caligula i Alf Sjöbergs Hets (1944), med manus av Ingmar Bergman. Det var også én av få filmroller som Järrel selv var fornøyd med. Han spilte Carmencitas argentinske pappa i Evert Taube-filmen Sjösalavår, en loffer i Vägen till Klockrike, han var sølvtyven Alfredo i Astrid Lindgren-filmen Rasmus, Pontus och Toker, og i komedien Fram för lilla Märta opptrådte han forkledd som kvinne.

Revy og radio[rediger | rediger kilde]

Han var den ledende komikeren i Kar de Mumma-revynBlancheteatern og Folkan i 34 år. På revyscenen ble han kjent som den koleriske og sannhetssøkende figuren «Fibban Karlsson» som häcklade makthavere og politikere i skarpe monologer. I 1965 ble han tildelt Karl Gerhards Hederspris. På slutten av 1970-tallet spilte han farse hos Per GerhardVasateatern; Min fru går igen (1978) och Sängkammarfars (1980). Sin siste rolle foran filmkamera gjorde han i julekalenderen Trolltider i (1979) hvor han spilte maktmesteren Gorm.

Stig Järrel har blitt beskrevet som et komisk geni. Han var snartenkt og kvikk i replikken. Sin enorme improvisasjonsevne fikk han utløp for i radioserier som Tyve spørsmål og På minuten. Järrel kunne prate hvor lenge som helst om hva som helst uten problemer.

Pensjonist[rediger | rediger kilde]

1980-tallet trakk han seg tilbake fra rampelyset og bosatte seg i Roquebruneden franske riviera. I 1987 fikk han Sällskapet Stallbrödernas pris Revyräven.

Ved siden av skuespilleraktiviteter var Stig Järrel også kjent som en lidenskapelig pokerspiller. Dette synger Povel Ramel om i visen Gräsänkling Blues der tekstlinja «vårt hembiträde Anna <...> förlorade jag i poker till Stig Järrel i förrgår natt» forekommer. Han skrev også sangtekster.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Panorama 60 – en bokfilm fra Bonniers Folkbibliotek, red. Per-Erik Lindorm, Albert Bonniers förlag, Stockholm 1960 s.99

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Stig Järrel – bilder, video eller lyd

(en) Stig JärrelInternet Movie Database