Den usynlige muren
| Den usynlige muren | |||
|---|---|---|---|
| orig. Den osynliga muren | |||
| Generell informasjon | |||
| Filmtype | Langfilm | ||
| Sjanger | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1944 (Sverige) | ||
| Prod.land | Sverige | ||
| Lengde | 1 t. 45 min. | ||
| Språk | Svensk | ||
| Aldersgrense | A (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Gustaf Molander | ||
| Produsent | Harald Molander (produksjonsleder) | ||
| Manusforfatter | Gösta Stevens Edwin Martin Edwin Martin (dialog) | ||
| Basert på | Marika Stjernstedts roman Attentat i Paris | ||
| Musikk | Lars-Erik Larsson | ||
| Sjeffotograf | Åke Dahlqvist | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Inga Tidblad Irma Christenson Karl-Arne Holmsten | ||
| Annen informasjon | |||
| Filmformat | Sort-hvitt | ||
| Prod.selskap | AB Svensk Filmindustri | ||
| Distributør | AB Svensk Filmindustri | ||
| Premiere | 21. august 1944 (Röda Kvarn, Stockholm, Sverige) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Den usynlige muren (svensk tittel: Den osynliga muren) er en svensk dramafilm fra 1944 regissert av Gustaf Molander. Manuset ble skrevet av Gösta Stevens og Edwin Martin. Det bygde på Marika Stjernstedts roman Attentat i Paris, som ble utgitt i 1942. I rollene ses blant andre Inga Tidblad, Irma Christenson og Karl-Arne Holmsten.[1]
Georg Svensson i Bonniers Litterära Magasin skrev at den til forskjell fra andre svenske filmer gjengav forholdene i et hærtatt land mer realistisk og med et mer oppriktig patos, som særskilt rettet seg mot den bestialske behandlingen av jødene.[1]
Innspillingsfakta[rediger | rediger kilde]
Filmen ble spilt inn fra 6. mars til 30. juni 1944. Eksteriørscener ble blant annet filmet i Vikhög i Skåne og ombord på fartøyet Tonghai i Göteborg. For scenene i hotellvestibylen ble kinoen Palladiums foajé anvendt.[1]
Handling[rediger | rediger kilde]
Et ikke-navngitt land har blitt okkupert av en fremmed makt. En offiser fra okkupasjonsmakten blir skutt ihjel på en jernbanestasjon i rushtiden. Noen personer rekker å forlate stasjonen før utgangene blir sperret. Blant dem er Paul Brandt. Til tross for sin raske gange blir han tatt igjen av en opprørt dame, kledd i sort. Damen er en utlending med navn Lina Boyd. Hun ber Paul om å få lov til å bli med ham. Reisebyråeieren Victor Reis rekker også å forlate jernbanestasjonen i tide. Når han er vel framme på sitt kontor, trekker han en lettelsens sukk. Victor er nemlig medlem av motstandsbevegelsen og har båret en del kompromitterende materiale med seg.[1]
Marie de Troy er ansatt i Victors reisebyrå. Hun er utlending, men avskyr okkupasjonsmakten like mye som landets egne borgere. Like etter Victors ankomst kommer fiendeoffiseren Stefan Becker inn på reisebyrået. For flere år tilbake var han og Marie nær ved å innlede et kjærlighetsforhold. Nå går Marie under stor tvil med på å la Becker invitere henne ut på middag.[1]
Paul har tatt med seg Lina til hans fars fullt belagte pensjonist, hvor også Marie de Troy bor. Marie låner ut ett av sine to rom til Lina et par dager. Marie og Stefan oppnår aldri riktig kontakt på restauranten. Deres nærvær vekker imidlertid oppmerksomhet, ikke minst blant enkelte av Stefans kollegaer. Lino betror seg samme kveld for Marie at det var hun som stod bak attentatet på jernbanestasjonen. Marie får Lina til å love og sende en bekjennelse til politiet etter at hun har reist. Det skulle i det minste kunne lindre attentatets følger for mange skyldige mennesker. En mengde personer, deriblant Paul, blir innkalt til avhør om attentatet. Undersøkelsesledelsen viser også en viss interesse for Marie.[1]
Okkupasjonsmakten innfører unntakstilstand. Pensjonatets jødiske gjester gjør seg klare til å flykte. Marie hjelper til med å ordne flukten. Bare et ungt par rekker å komme seg avsted etter å ha plassert sitt spedbarn hos snille mennesker på landet. En eldre herre og en eldre dame er igjen når en gruppe soldater kommer til pensjonatet for å rense ut «ikke-ønskverdige elementer».[1]
Lina skriver et bekjennelsesbrev, slik hun lovet. Deretter tar hun sitt liv. Marie får en kopi av bevet, hvor det tydelig framkommer at hun har hjulpet Lina og dermed er medskyldig. Hun må forlate landet umiddelbart. Victor har selv tenkt på å forlate landet og gir Marie sin plass på en flyktningebåt, som skal avseile samme natt. Maria oppsøker Stefan for å ta farvel. Samtidig har Linas brev nådd sin adressat. Spaningene leder til Stefan.[1]
Rolleliste[1][rediger | rediger kilde]
(I utvalg)
- Inga Tidblad - Lina Boyd, sveitserinne
- Irma Christenson - Marie de Troy
- Karl-Arne Holmsten - Kaptein Stefan Becker
- Stig Järrel - Victor Reis, innehaver av Reis Resebureau
- Erik Hell - Kaptein Walter Corell
- Håkan Westergren - Paul Brandt, hovmester på restaurant Eden
- Olof Winnerstrand - Professor Ruben, språklærer, forhenværende arkitekt, pensjonatgjest
- Hilda Borgström - Fru Meijer, pensjonatgjest
- Carl Ström - Brandt, Pauls far, innehaver av Brandts Pensionat
- Alf Kjellin - Ivan Levy, fiolinist, pensjonatgjest
- Inge Wærn - Mirjam Levy, Ivans hustru
- Hampe Faustman - Patruljekommandør
- Hugo Björne - Major Wolter
- Rune Carlsten - Forhørslederen
- Torsten Hillberg - Løytnanten under attentatet på stasjonen
- Helge Hagerman - Underoffiser i forhørsrommet
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Den usynlige muren på Internet Movie Database
- (no) Den usynlige muren hos Filmfront
- (sv) Den usynlige muren i Svensk Filmdatabas
- (en) Den usynlige muren på AllMovie
