Den siste glæde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Den siste Glæde)
Hopp til: navigasjon, søk

Den siste glæde er en roman av Knut Hamsun. Romanen kom ut i 1912, da Hamsun bare var litt over 50 år og hadde store deler av sitt forfatterskap foran seg, men allerede kjente alderen tynge. Romanen handler om en jeg-person, fortelleren, som har levd livet sitt og nå har den siste glede i å melde seg ut av alt og bare være med seg selv i naturen. Men på Hamsunsk vis kan han ikke gjøre det uten å avsløre sitt selvbedrag, "men hvis dette gjør for stærkt indtryk på mig så sier jeg det er en kalv eller et fjærkrek og lyver mig godt fuld."

Hovedpersonen klarer ikke å leve alene i hytten sin i skogen, selv om han kanskje tilsynelatende vil det. To andre sentrale personer er den sleske Solem, og skjønne frøken Thorsen hovedpersonen ikke kan la være å forelske seg i. Her blir hans selvpålagte avstand til menneskelivets gleder og sorger et stort problem, som løytnant Glahn i Pan vil han ikke innse sine sanne følelser, han vil tvert i mot distansere seg fra dem. Dermed er han – som Glahn – dømt til ulykke. Da er det annerledes med Solem, som tilsynelatende ureflektert tar for seg alt hva livet har å by på, og om han får det på ærlig eller uærlig vis utgjør ingen forskjell for ham. Også her vil jeg-personen være uengasjert og late som han ikke bryr seg, men særlig etter at Solem begynner å gjøre kur til frøken Thorsen skinner det igjennom at fortelleren bare bedrar seg selv. "Den siste glæde", det er å sitte "i mit rum og ha det godt og mørkt omkring mig", det blir han aldri ferdig med.

Der Pan har den unge kjærlighetens fornektelse og rus, skildrer "Den siste glæde" den gamle. Glahns upålitelighet er imidlertid en følge av nødvendighet, han blir drevet inn i den, det er hans forsvar. Denne velger rett og slett å ta feil, vil ikke.

Hamsun skulle vite et og annet om en gammel manns kjærlighet til yngre damer, han var selv gift med langt yngre Marie Hamsun. Hamsun hadde altså den handlekraft hovedpersonen i den siste glede mangler, men at han tidlig så på seg selv som gammel og utbrent viser også Nobeltalen han holdt da han fikk prisen for Markens grøde.

Den siste glæde hører til Hamsuns romaner om en hovedperson som ser tilbake på sitt liv, et tema han stadig skulle vende tilbake til.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]