Den sørarabiske føderasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den sørarabiske føderasjon

Flagg

Våpen

Kart over Den sørarabiske føderasjon

Statusbritisk protektorat 1962–1967
Grunnlagt1962

Den sørarabiske føderasjon
15°19′48″N 48°4′34″E

Den sørarabiske føderasjon (arabisk اتحاد الجنوب العربي, Ittiḥād al-Janūb al-‘Arabī, engelsk: Federation of South Arabia) var en sammenslutning av britiske protektorater sør på Den arabiske halvøy, i det som senere ble til Sør-Jemen og deretter en del av det forente Jemen. Føderasjonen eksisterte fra 1962 til 1967.

Historie[rediger | rediger kilde]

Føderasjonen ble opprettet 4. april 1962 og hadde da 15 medlemsstater, alle tidligere en del av Føderasjonen av sørarabiske emirater. Føderasjonen fikk ytterligere to medlemmer: Staten Aden ble med 18. januar 1963 og i juni 1964 sluttet sultanatet Øvre Aulaqi seg til.[1] Hovedstaden var al-Ittihad, vest for byen Aden. De fire statene som ikke sluttet seg til Den sørarabiske føderasjon, sultanatene Øvre Yafa, Kathiri, Qishn og Sokotra samt Shihr og Mukalla, ble fra januar 1963 samlet i Sør-Arabia-protektoratet.[2]

Spørsmålet om Adens status og innflytelse var viktig. Planen om å innlemme Aden i føderasjonen var opprinnelig et forsøk på å demme opp for fagforeningsaktivismen i den strategisk viktige havnebyen.[3] Aden gikk inn i føderasjonen med fortsatt status som kronkoloni og fikk rett til å tre ut av føderasjonen.[4] Videre fikk Aden 24 av 85 medlemmer i føderasjonsforsamlingen og 4 av 14 regjeringsmedlemmer. Grunnlovsreform sto på dagsorden de følgende årene. Storbritannia inngikk en traktat med føderasjonen med sikte på selvstendighet.[5] Den britiske regjeringen erklærte 1968 som året for selvstendighet.[6]

Britene møtte økende motstand og føderasjonen var preget av opprør. I 1963 ble National Liberation Front (NLF) dannet. Den var aktiv i føderasjonens ulike medlemsstater og i 1965 ble den regnet som en viktig maktfaktor.[7] Andre grupper var også aktive i opprørskamp mot britene. Front for the Liberation of South Yemen (FLOSY) var støttet av Egypt, og var NLFs hovedrival i kampen om makten i et uavhengig Sør-Jemen.[8] Konflikten i Nord-Jemen spilte også inn på situasjonen.

25. september 1965 opphevde britene føderasjonens grunnlov for å innføre direkte styre. Storbritannia bestemte seg for å trekke ut sine militære styrker og da denne prosessen var fullført gikk Den sørarabiske føderasjon i oppløsning. Den nasjonale frigjøringsfronten avsatte herskerne i medlemsstatene og erklærte landet selvstendig som Folkerepublikken Sør-Jemen den 30. november 1967.

Medlemsstater[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kenneth J. Panton: «South Arabia, Federation of», i Historical Dictionary of the British Empire, Rowman & Littlefield, 2015, s. 491–492.
  2. ^ Kenneth J. Panton: «South Arabia, Protectorate of», i Historical Dictionary of the British Empire, Rowman & Littlefield, 2015, s. 492.
  3. ^ Robin Bidwell: Dictionary Of Modern Arab History, Routledge, 1998, s. 144–145.
  4. ^ John T. Ducker: «Historical and constitutional background» , i Peter Hinchcliffe, John T. Ducker og Maria Holt: Without Glory in Arabia. The British Retreat from Aden, London: I. B. Tauris, 2013, s. 27.
  5. ^ Noel Brehony: Yemen Divided. The Story of a Failed State in South Arabia, London: I.B. Tauris, 2013, s. 10.
  6. ^ Ducker 2013, s. 29.
  7. ^ Brehony 2013, s. 10.
  8. ^ «28. British South Arabian Federation (1959-1967)», Dynamic Analysis of Dispute Management (DADM) Project, University of Central Arkansas. Lest 1. april 2018.