Føderasjonen av sørarabiske emirater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
 Føderasjonen av sørarabiske emirater

Kart over  Føderasjonen av sørarabiske emirater

LandJemen Jemen
Statusbritisk protektorat 1959–1962
Grunnlagt11. februar 1959
Befolkning 335 000 (1960)

Føderasjonen av sørarabiske emirater
12°49′44″N 45°1′42″E

Føderasjonen av sørarabiske emirater (arabisk: اتحاد إمارات الجنوب العربي‎, Ittiḥād ʾImārāt al-Janūn al-ʿArabiyy, engelsk: Federation of Arab Emirates of the South) var en sammenslutning av britiske protektorater sør på Den arabiske halvøy, i det som senere ble til Sør-Jemen og deretter en del av det forente Jemen. Føderasjonen eksisterte fra 1959 til 1962. Hovedstaden var al-Ittihad. Befolkningen var i 1960 oppgitt til 335 000.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Fram til 1954 undertegnet Storbritannia traktater og andre avtaler med forskjellige ledere, sultaner, emirer, sjeiker og andre i Sør-Arabia.[2] Det ble etablert protektorater som var samlet i det som ble kalt Aden-protektoratet, som igjen av praktiske grunner var inndelt i Vest-Aden-protektoratet (med 21 stater) og Øst-Aden-protektoratet (med seks stater).[3]

Tidlig i 1950-årene begynte britene å fremme sterkere politisk samordning og i 1954 kom det første forslaget om dannelsen av en føderasjon.[4] Mens det ikke lyktes å få med statene i Øst-Aden-protektoratet, kom det formelt til en samling av statene i Vest-Aden-protektoratet. I kongeriket Jemen i nord, så imam Ahmad bin Yahya på føderasjonsbestrebelsene i sør som en mulig sunnidominerte trussel og ga støtte til opprør.[5] En nasjonalistisk bevegelse, South Arabian League (SAL), med base i Fadhli og Lahej (Abdali), fikk støtte fra folk i Aden så vel som i protektoratene og sto også bak opprør.

Føderasjonen av sørarabiske emirater ble dannet 11. februar 1959 av seks stater i det britiske Vest-Aden-protektoratet. Audhali, Beihan, Dhala, Fadhli, Nedre Yafa og sjeikdømmet Øvre Aulaqi var med ved grunnleggelsen av den nye føderasjonen. Etter skifte av sultan, ble Lahej (Abdali) med senere i 1959. Aqrabi, Dathina og Nedre Aulaqi sluttet seg til i 1960 og Wahidi Balhaf i 1962.[6] Haushabi og Shaib sluttet seg til i 1963.

Den 11. februar 1959 ble det inngått en traktat om vennskap og beskyttelse med Storbritannia, som anerkjente føderasjonens rett til å utvikle seg fram til en friere stilling, men uten at selvstendighet ble nevnt. Føderasjonsmedlemmene forpliktet seg på sin side til å følge britenes råd.[7]

Grunnloven inneholdt bestemmelser om en føderasjonsforsamling med et likt antall medlemmer fra hvert føderasjonsmedlem.[8] Representantene var oppnevnte. En regjering bestående av herskerne i medlemsstatene ble dannet. De føderale militære styrkene, dannet i 1961, rådde over 3 000 mann.[9] En ny hovedstad ble lagt til al-Ittihad, like utenfor kronkoloniens grense vest for byen Aden.

Føderasjonen ble ikke en effektiv enhet og situasjonen var ustabil. Den 4. april 1962 ble Føderasjonen av sørarabiske emirater omdannet til Den sørarabiske føderasjon, der kolonien Aden også ble med året etter grunnleggelsen.

Medlemsstater[rediger | rediger kilde]

Britiske høykommissærer[rediger | rediger kilde]

I perioden føderasjonen eksisterte hadde britene to høykommissærer i funksjon:[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Aden protectorates, Middle East Record, vol. 1, 1960, s. 389–390.
  2. ^ Noel Brehony: Yemen Divided. The Story of a Failed State in South Arabia, London: I. B. Tauris, 2013, s. 4–8 og 215–217.
  3. ^ Jf. Oversikten i Tom Little: South Arabia. Arena of Conflict, London: Pall Mall Press, 1968, s. 16.
  4. ^ Brehony 2013, s. 9.
  5. ^ Walker 2014, s. 24.
  6. ^ Jonathan Walker: Aden Insurgency. The Savage War in Yemen 1962–67, Barnsley: Pen & Sword Military, 2014, s. 301.
  7. ^ Walker 2014, s. 22.
  8. ^ John T. Ducker:"Historical and constitutional background" , i Peter Hinchcliffe, John T. Ducker og Maria Holt: Without Glory in Arabia. The British Retreat from Aden, London: I. B. Tauris, 2013, s. 24.
  9. ^ Brehony 2013, s. 9.
  10. ^ Chris Cook og John Paxton: Commonwealth political facts, Facts on File, 1979, s. 67.