Den norske kyststrømmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den nordatlantiske strømmen (rød) og Den norske kyststrømmen (oransje)
Forhold mellom Den norske kyststrømmen og andre kyststrømmer i Nordatlanteren.

Den norske kyststrømmen eller Norskestrømmen er en havstrøm som renner nordøstover langs norskekysten på mellom 50 og 100 meters dyp. Strømmen er kaldere og mindre salt enn Den nordatlantiske strømmen (en gren av Golfstrømmen) fordi en overvekt av vannet kommer via Den baltiske strømmen fra brakkvann i Østersjøen, samt fra de norske fjordene og elvene. Samtidig er strømmen varmere og saltere enn Nordishavet der den renner ut. Innmiksing av vann fra Den nordatlantiske strømmen bidrar til å heve temperaturen og saliniteten. Vintertemperaturen i kyststrømmen er typisk mellom 2 og 5 ºC, mens temperaturen i atlanterhavsstrømmen overstiger 6 ºC.

Den norske kyststrømmen starter rundt Langesundfjorden, runder kysten og renner nordøstover langs kysten av Norge og inn i Barentshavet. Den er drevet både av vind, av vann som pakkes opp langs norskekysten av sørvestlig vind, og av variasjoner i saltfordeling som skaper tetthetsgradienter.[1]

Opphav og utløp[rediger | rediger kilde]

Strømmen består i hovedsak av utstrømming fra Østersjøen via Den baltiske strømmen, som renner via Skagerrak og ut i Nordsjøen. Et annet viktig bidrag til strømmen vann fra Den nordatlantiske strømmen, en gren av Golfstrømmen.

Rundt 50 % av ferskvannet i Den norske kyststrømmen kommer fra Den baltiske strømmen, mens rundt 40 % kommer fra norske fjorder og elver. Siden Den baltiske strømmen er så viktig for Den norske kyststrømmen er det mulig å se på den siste som en forlengelse av den første.

Kyststrømmen er en overflatestrøm som går ned til en dybde på 50-100 meter. Den renner langs Norskerenna og ut i Nordishavet. 

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Salinitet[rediger | rediger kilde]

Den norske kyststrømmen er en varm strøm hvor både saltinnholdet og temperaturen varierer, og dermed tettheten. Tilførselen av ferskvann er størst om sommeren og minst om vinteren. I snitt er saltinnholdet 34,5 psu (promille). Kystvannet er litt mindre salt (32-31 psu), mens grensevannet til strømmen er noe saltere med 35 ppt.

Temperatur[rediger | rediger kilde]

Den gjennomsnittlige vintertemperaturen i Norskestrømmen er om lag 3,5 °C og varierer fra 2 til 5 °C, mens den om sommeren er varmere siden kildene er varmere.[2]

Hastighet[rediger | rediger kilde]

Styrken til strømmen varierer mye, fra 20 cm/s til 100 cm/s på det meste. Vanlig hastighet er rundt 30 cm/s.[3]

Effekter[rediger | rediger kilde]

Strømmen spiller en viktig modererende rolle for klimaet i Norge, særlig langs kysten. Om vinteren fører utveksling av varme fra havoverflaten til atmosfæren til varmere luftmasser som igjen gir varmere klima på land. Om sommeren har strømmen en motsatt effekt og bidrar til kjøligere klima.

Siden strømmen fører varmere vann inn i Barentshavet bidrar den også til å redusere ismengden der, men spiller en mindre viktig rolle enn atlanterhavsstrømmen.

Effekt på fiske[rediger | rediger kilde]

Strømmen fører med seg varmere, næringsrikt vann langs kysten av Norge, noe som er gunstig for fiskebestander langs kysten og har bidratt til den vellykkede fiskerinæringen i Norge.

Klimaendringer[rediger | rediger kilde]

Varmere luft på grunn av globale klimaendringer kan føre til kraftigere sørvestlig vind som stuer opp mer vann langs norskekysten. Trykkforskjeller skaper stormflod som har ført til episoder med særs høy vannstand langs kysten. Temperaturøkningen har ført til mindre sjøis og har ført mer ferskvann ut i Norskehavet, hvor saltinnholdet generelt har minket. Denne reduksjonen i saltinnhold kan føre til endringer i det kalde atlanterhavsvannet som synker ned mot bunnen i nord, og slik hindre at det blir dannet bunnvann, og igjen redusere tilførselen av atlanterhavsvann til de norske havområdene. Om tilførselen fra Atlanterhavet blir redusert kan klimaet bli kjøligere i Norge.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Saetre, Roald, ed. 2007.
  2. ^ Saetre, R., and R. Ljoen, 1972: The Norwegian Coastal Current.
  3. ^ Haugan, Peter M.; Evensen, Geir; Johannessen, Johnny A.; Johannessen, Ola M.; Pettersson, Lasse H. (1991). «Modeled and Observed Mesoscale Circulation and Wave-Current Refraction During the 1988 Norwegian Continental Shelf Experiment». Journal of Geophysical Research. 96: 10487. Bibcode:1991JGR....9610487H. doi:10.1029/91JC00299.