Den nordisk-katolske kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den nordisk-katolske kirke
Grunnlagt 1999
Leder Roald Nikolai Flemestad
Hvor Europa, med hovedsete i Oslo
Sakramenter Syv sakramenter med dåp og nattverd som de viktigste. Dertil kommer konfirmasjon (kalles krismering), ordinasjon, ektevigsel, skriftemål og sykesalving
Bekjennelseskrifter Den udelte kirkes tro slik den er uttrykt i de syv ekumeniske konsiler
Andre skrifter Kirkefedrene i Øst og Vest. - The Road to Unity.[1] - (Scranton-erklæringen)

Den nordisk-katolske kirke er et gammelkatolsk kirkesamfunn opprettet i 1999. Det ble hovedsakelig dannet av tidligere medlemmer fra de lutherske statskirker i de nordiske land.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den nordisk-katolske kirke (DNKK) ble stiftet i 1999 som et misjonsdistrikt under Polish National Catholic Church (PNCC) i USA og Canada.[2] Etableringen fant sted på bakgrunn av forutgående læresamtaler i USA og Norge mellom PNCCs biskoper og et miljø av høykirkelige lutheranere som reagerte på utviklingen i de nordiske statskirkene i den siste del av 1900-tallet, særlig den politiske styringen av kirkene i teologiske spørsmål. Som en kirke med vestlig ritus og ortodoks teologi, befinner PNCC seg i skjæringspunktet mellom vestlig og østlig kirkeliv.[3]

Aktuell status[rediger | rediger kilde]

I 2000 ble Den nordisk-katolske kirke formelt godkjent som kirkesamfunn i Norge, og senere også omfattet av den statlige tilskuddsordning for trossamfunn og skatteetatens gavefradragsordning.[4][5] I 2014 ble kirken opptatt som medlem av Norges Kristne Råd.[6]

Siden 2011 er Den nordisk-katolske organisert som ett bispedømme under ledelse av biskop Roald Nikolai Flemestad. Kirken har idag menigheter og fellesskap i Norge, Sverige, Tyskland, Ungarn, Frankrike, England, Italia og begynnende virksomhet i Spania. Se kirkens websider for Skandinavia[7] og Europa[8]

Scranton-unionen[rediger | rediger kilde]

Den nordisk-katolske kirke er en datterkirke til Polish National Catholic Church.[2][9] PNCC oppkom som en polsk kirke i en turbulent tid i amerikansk katolisisme. Fra 1988 har en begynnende forsoning funnet sted som en følge av direkte initiativ fra pave Johannes Paul II, bl.a i brev av 4. februar 1992 til PNCCs daværende Prime Bishop.[10] Man deler derfor de pastorale sakramentene med den romersk-katolske kirke. Den romersk-katolske kirke anerkjenner PNCCs embede og sakramentsforvaltning som gyldig på linje med de orientalske kirkene.[10]

PNCC var medlem i den gammelkatolske Utrecht-unionen fra 1907 frem til 2003 da kirken ble ekskludert på grunn av motstanden mot kvinnelige prester og samkjønnet ekteskap. PNCC og DNKK fastholder således opprinnelige gammelkatolske lære, for eksempel kritikken av Maria-dogmene og dogmet om pavens ufeilbarlighet fra 1870 som førte til Utrecht-erklæringen av 1889.[11][12] For å ivareta den klassiske gammelkatolske læretradisjon, opprettet PNCC i 2008 en ny gammelkatolsk union på basis av Scranton-erklæringen som viderefører Utrecht-erklæringen i en ny kontekst. Erklæringen fastholder forpliktelsen til å holde i hevd kirkens historiske overlevering og slutter seg til kirkefaderen Vincent av Lérins' trosregel: «Kun det er sant katolsk som er trodd av alle, på alle steder og til alle tider».[13]

Scranton-unionen ble operativ i forbindelse med konsekrasjonen av biskop Roald Nikolai Flemestad i 2011, da Den nordisk-katolske kirke ble opptatt som medlemskirke i unionen ved siden av PNCC.[2] Kirken er således en autokefal katolsk kirke innenfor rammen av Scranton-unionen. Scranton-unionens gammelkatolske identitet består i at kirkene anvender vestlig ritus men bygger læremessig på østlig teologi, slik det kommer til uttrykk i den formelle lærekonsensus mellom de gammelkatolske kirkene og de kalkedonensiske patriarkatene (se The Road to Unity[1] fra 1989, eller den norske utgaven Vegen til Einskap[14] fra 2009).

Organisasjon i Skandinavia og Europa for øvrig[rediger | rediger kilde]

I Norge er fellesskapene geografisk inndelt i to prostier, Selje prosti med menigheter i Bergen, Trondheim og Ålesund og Viken prosti, med menigheter i Oslo og Fredrikstad.[7] Virksomheten i Sverige er organisert som et erkediakonat. Det ledes av en biskopsvikar og har etablerte fellesskap i Stockholm og Karlskrona.[15]

I de øvrige europeiske land er fellesskapene organisert som administrasjoner under biskopen og vanligvis ledet av en generalvikar.[8] Innenfor den tyske administrasjon er det også et ekumenisk cistersienserkloster i Port Royal-ordenen med moderhus i Kaufbeuren[16] og filiatur i Ebenweiler[17] i (Ravensburg). Klosteret har nylig fått en forgrening til Karlskrona.[18]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Old Catholic Movement, C. B. Moss (2005, 3. utg.). ISBN 0-9764025-9-9
  • Koinonia auf altkirchlicher Basis. Deutsche Gesamtausgabe der gemeinsamen Texte des orthodox-altkatholischen Dialogs 1975-1987 mit französischer und englischer Übersetzung. Bern. 1989. s. 106–111.  - The Road to Unity i tysk originalutgave med fransk og engelsk oversettelse.
  • L'Église d'Utrecht, B. W. Verhey (1984). ISBN 9070596423
  • "Old Catholics, New Doctrines, The Demise of the Union of Utrecht", W. J. Tighe, Touchstone (Jan/Feb 1999)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b The Road to Unity (1989), A collection of agreed statements of the joint Old Catholic - Orthodox Theological Commission (1975-1987). Et konsensusdokument mellom de gammelkatolske kirkene og de kalkedonensiske patriarkatene
  2. ^ a b c An Abridged History of the Polish National Catholic Church (2012) Scranton PA, Kap. 13: "The Declaration and Union of Scranton"
  3. ^ Kirkens egen presentasjon
  4. ^ Liste over trossamfunn med statlig tilskudd
  5. ^ Skatteetatens liste over godkjente organisasjoner
  6. ^ Liste over medlemssamfunn i Norge Kristne Råd
  7. ^ a b Se den skandinaviske hovedsiden nordiskkatolsk.no og kontaktlisten til menigheter og kleresi
  8. ^ a b Se den europeiske hovedsiden nordiccatholic.com og samlet oversikt over kleresi pr land og sted: Clergy directory
  9. ^ Den nordisk-katolske kirkes statutter, gitt av PNCC biskop Thaddeus Peplowski 29. september 2001 og ratifisert av kirkens første Generalsynode 8. august 2003.
  10. ^ a b Journeying together in Christ, The Journey Continues (2003), The Report of the Polish National Catholic - Roman Catholic Dialogue 1989-2002. Our Sunday Visitor, Huntington IN, USA. ISBN 1-59276-038-4
  11. ^ An Abridged History of the Polish National Catholic Church (2012) Scranton PA, Kap. 2: "Vatican I and the Declaration of Utrecht"
  12. ^ B. W. Verhey, L'Église d'Utrecht, (1984), Kap. VI, s. 89-99. ISBN 9070596423.
  13. ^ Commonitorium Against Heresy (ca år 434), Kap. II.
  14. ^ Vegen til Einskap - Trusdokument for Den nordisk-katolske kyrkja
  15. ^ Se hovedsiden til erkediakonatet i Sverige nordisk-katolsk.se
  16. ^ St. Severin Order of Port Royal]
  17. ^ St. Andreas Order of Port Royal]
  18. ^ Om Port Royal-ordenens nærvær i Karlskrona

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]