Demarkasjonslinje (vitenskapsteori)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Begrepet demarkasjonslinje brukes i vitenskapsteorien om skillet mellom vitenskap og ikke-vitenskap.[1][2]

Den filosofiske utfordringen å skille mellom vitenskap og ikke-vitenskap kalles «demarkasjonsproblemet».[3] Logisk positivisme forsøkte å skille ved å hevde at bare uttalelser om faktiske hendelser eller logiske sammenhenger mellom konsepter er meningsfulle. All vitenskap måtte være verifiserbar, og demarkasjonslinjen ble tegnet mellom vitenskap og ikke-vitenskap og pseudovitenskap.

Karl Popper mente at falsifiserbarhet var et bedre kriterium enn verifiserbarhet, og at det som ikke kan falsifiseres ikke kan regnes som vitenskap.[4]

Thomas Kuhn mente at all vitenskap ble gjort innenfor et paradigme, og ekstraordinær vitenskap kunne medføre et paradigmeskifte og føre til at gamle teorier og data måtte revurderes. Vitenskap innen et paradigme er som å legge et puslespill, så mens astronomer vil se en feilslått forutsigelse som en ny gåte og ny brikke til puslespillet, så vil en feilslått forutsigelse innen astrologi ikke føre til endring av den astrologiske tradisjonen. Popper mente at også astrologer legger puslespill, og at Kuhns demarkasjonslinje var sosiologisk mer enn rasjonell.[5]

Larry Laudan hevdet at letingen etter en klar demarkasjonslinje mellom vitenskap og ikke-vitenskap var et område der filosofien hadde feilet. Han uttalte at skillet ikke var et vitenskapelig problem, men var politisk retorikk.[6]

Donald Trumps krig mot «fake news» har aktualisert spørsmålet om en demarkasjon mellom falske og ekte nyheter.[3]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den logiske positivismen, Kenneth Ellefsen, s192 og s197
  2. ^ Essensielt inkompatible interesser?, Susanne Therese Vist, s89
  3. ^ a b Science has experience fighting fake news — and Facebook should take note
  4. ^ https://snl.no/Karl_Popper
  5. ^ 4.3 The criterion of puzzle-solving, Sven Ove Hansson
  6. ^ Physics, Philosophy and Psychoanalysis: Essays in Honour of A. Grünbaum, L. Laudan, s 125