De tyske tollforeningene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den tyske tollforening 1834–1919
blå = ved grunnleggelsen
grønn = Utvidelser frem til 1866
gul = Utvidelse etter 1866
rød = Grensene til det tyske forbund i 1828
rosa = Relevante endringer etter 1834

Den tyske tollforening (tysk: Der Deutsche Zollverein) var en sammenslutning som ble opprettet for å gi fri samferdsel for handel og varetransport mellom tyske stater, og i denne forbindelse også et felles tollsystem. Tollforeningsavtalen ble underskrevet den 22. mars 1833, og trådte i kraft den 1. januar 1834.

Tollforeningen var dominert av kongeriket Preussen, og bestod av Preussen, storhertugdømmet Hessen (den prøyssisk-hessiske tollforening), den mellomtyske handelsforening og den sørtyske tollforening. Ved siden av Preussen omfattet den i begynnelsen storhertugdømmet Hessen, Kurfyrstedømmet Hessen, kongeriket Bayern, kongeriket Württemberg, kongeriket Sachsen og de Thüringske stater. Frem til 1836 ble også storhertugdømmet Baden, hertugdømmet Nassau og Fristaden Frankfurt tilsluttet tollforeningen. I 1842 ble den utvidet med Luxembourg, hertugdømmet Braunschweig og Lippe, og i 1854 fulgte kongeriket Hannover og storhertugdømmet Oldenburg. Før grunnleggelsen av det nordtyske forbund omfattet tollforeningen et areal på omkring 425.000 km². Målet med tollforeningen var å skape et indre marked og felles fiskale, økonomiske rammebetingelser. Politisk styrket den Preussen og fremmet utviklingen mot den lilletyske løsning. Etter grunnleggelsen av det tyske keiserrike i 1871, ble foreningens oppgaver overført til riket. Selv om Luxembourg ikke var en del av riket, var landet medlem av tollforeningen frem til 1919.