De tyske tollforeningene
| De tyske tollforeningene | |||
|---|---|---|---|
| Offisielt navn | Zollverein | ||
| Stiftet | 1834 | ||
| Land | Det tyske riket | ||
| Opphørte | 1919 | ||
| Erstatter | Preußisch-Hessischer Zollverein, Mitteldeutscher Handelsverein, Süddeutscher Zollverein | ||
blå = ved grunnleggelsen
grønn = Utvidelser frem til 1866
gul = Utvidelse etter 1866
rød = Grensene til det tyske forbund i 1828
rosa = Relevante endringer etter 1834
Den tyske tollforening (tysk: Der Deutsche Zollverein) var en sammenslutning som ble opprettet for å gi fri samferdsel for handel og varetransport mellom tyske stater, og i denne forbindelse også et felles tollsystem. Tollforeningsavtalen ble underskrevet den 22. mars 1833, og trådte i kraft den 1. januar 1834.[1]
Ved etableringen hørte 21 tyske stater til tollforeningen, men Østerrike var utelukket. Som de siste tyske statene trådte Hamburg og Bremen inn i tollforeningen i 1888.[1]
Tollforeningens opphaver var Friedrich List. Han var nasjonaløkonom og konkluderte tidlig med at tollskranker hindret utviklingen av tysk næringsliv. På et tidspunkt fantes det innenfor Det tyske forbund ca. 1 800 tollstasjoner.[2]
Medlemmer
[rediger | rediger kilde]Tollforeningen var dominert av kongeriket Preussen, og bestod av Preussen, storhertugdømmet Hessen (den prøyssisk-hessiske tollforening), den mellomtyske handelsforening og den sørtyske tollforening.
Ved siden av Preussen omfattet den i begynnelsen storhertugdømmet Hessen, Kurfyrstedømmet Hessen, kongeriket Bayern, kongeriket Württemberg, kongeriket Sachsen og de Thüringske stater. Frem til 1836 ble også storhertugdømmet Baden, hertugdømmet Nassau og Fristaden Frankfurt tilsluttet tollforeningen.
I 1842 ble den utvidet med Luxembourg, hertugdømmet Braunschweig og Lippe, og i 1854 fulgte kongeriket Hannover og storhertugdømmet Oldenburg.
Før grunnleggelsen av det nordtyske forbund omfattet tollforeningen et areal på omkring 425.000 km². Målet med tollforeningen var å skape et indre marked og felles fiskale, økonomiske rammebetingelser. Politisk styrket den Preussen og fremmet utviklingen mot den lilletyske løsning. Etter grunnleggelsen av det tyske keiserrike i 1871, ble foreningens oppgaver overført til riket.
Selv om Luxembourg ikke var en del av riket, var landet medlem av tollforeningen frem til 1919.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Deutschland, Stiftung Deutsches Historisches Museum, Stiftung Haus der Geschichte der Bundesrepublik. «Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Das lebendige Museum Online». www.dhm.de (på tysk). Besøkt 17. februar 2026.
- ↑ «Zoll online - Deutscher Zollverein». www.zoll.de (på tysk). Besøkt 17. februar 2026.