Den pontisk-kaspiske steppe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «De pontiske stepper»)
Steppen strekker seg fra Dnepr til Uralelven og fra Svartehavet til Kaukasus i sør til den tempererte løvskogen og taigaen i nord.

Den pontisk-kaspiske steppe er et vidstrakt steppelandskap i området nord for Svartehavet og så langt øst som til Kaspihavet, fra sentrale områder av Ukraina gjennom sørvestlige deler av Russland til vestlige områder av Kasakhstan. Den er en del av den større den eurasiske steppe og grenser mot Den kasakhstanske steppe i øst.

Området omfatter Skytia og Sarmatia fra antikken.

Uttrykket den ponto-kaspiske regionen benyttes i biogeografi for planter og dyr på disse steppene og om dyr fra Svartehavet, Kaspihavet og Azovhavet.

Geografi og økologi[rediger | rediger kilde]

Den pontiske steppe dekker et areal på 994 000 km² og strekker seg fra den østlige områdene av Romania over de sørlige områdene av Moldova, Ukraina, Russland og nordvestlige deler av Kasakhstan til Uralfjellene. Den pontiske steppe grenser til Den østeuropeiske skogsteppen, som er en overgangssone mellom gresslettene i sør og den tempererte løvskogen i nord. I sør strekker den pontiske steppen seg til Svartehavet, bortsett fra Krimhalvøya og de vestlige Kaukasusfjellene, der Den krimske submiddelhavsskogen definerer den sørlige grensen til sletten. Steppen strekker seg østover til Kaspihavet i Dagestan, men den tørrere kapsiske senkningen ligger mellom Den pontiske steppa og den nordvestlige og nordlige kysten av Kaspihavet. Den kasakhstanske steppe grenser til Den pontiske steppe i sørøst.

De ponto-kaspiske sjøene er restene etter Turgajhavet, som var en del av Paratethys som strakk seg sør og øst for Uralfjellene og dekket mye av det som i dag er Den vestsibirske slette i mesozoikum og kenozoikum.

Førhistoriske kulturer[rediger | rediger kilde]

Historiske nasjoner[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]