David Miller (filosof)
| David Miller | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. aug. 1942[1] (81 år)Watford | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | London School of Economics | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
David William Miller (født 19. august 1942 i Watford) er en britisk vitenskapsteoretiker og representant for den kritiske rasjonalismen. Han har kommet med flere bidrag til sannsynlighetsteoriens filosofi, bl.a. til propensiteter[2], til beregninga av sannhetsnærhet (verisimilitude)[3] og med bevis for umuligheten av induktiv sannsynlighet.[4]
Etter å ha studert logikk og vitenskapsteori hos Karl Popper ved London School of Economics, var Miller i en årrekke Poppers assistent. Senere foreleste han i filosofi ved University of Warwick.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Critical Rationalism: A Restatement and Defence (1994)
- Out of Error: Further Essays on Critical Rationalism (2006)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ D. Miller (1996). «Propensities and indeterminism». I A. O'Hear. Karl Popper: Philosophy and Problems. Cambridge: Cambridge University Press. s. 121–147. doi:10.1017/CBO9780511563751.007.
- ^ D. Miller (1974). «Popper's Qualitative Theory of Verisimilitude». British Journal for the Philosophy of Science. 25: 166–177. doi:10.1093/bjps/25.2.166.
- ^ K. Popper & D.W. Miller (1987). «Why Probabilistic Support is not Inductive». Philosophical Transactions of the Royal Society of London, Series A, Mathematical and Physical Sciences. 321: 569–596. doi:10.1098/rsta.1987.0033.