David Livingstone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For den amerikansk-nederlandske ishockeyspilleren og -treneren, se David Livingston.
David Livingstone
David Livingstone -1.jpg
Født 19. mars 1813
Blantyre ved Glasgow i Skottland
Død 1. mai 1873 (60 år)
Chitambo ved Bangweulusjøen i dagens Zambia
Gravlagt i Westminster Abbey, London
Malaria og indre bløding grunnet dysenteri
Gravlagt Westminster Abbey, Livingstone Memorial
Ektefelle Mary Livingstone (født Moffat)
Far Neil Livingstone (1788–1856)
Mor Agnes (født Hunter; 1782–1865)
Barn 6 barn
Utdannet ved University of Glasgow
Yrke Misjonær, oppdagelsesreisende
Nasjonalitet Storbritannia Britisk
Skottland Skotsk
Religion Kongregasjonalistkirken
Medlem av Royal Society, Royal Geographical Society
Utmerkelser Fellow of the Royal Society, Founder’s Medal, Patron’s Medal

David Livingstone (19. mars 18131. mai 1873) var en skotsk misjonær fra London Missionary Society, oppdager og utforsker av Afrika. Hans møte med den amerikanske journalisten Henry Morton Stanley ga opphav til det kjente og lakoniske sitatet «Doktor Livingstone, formoder jeg?» da han etter lang tids leting traff på Livingstone i 1871 i Ujiji ved Tanganyikasjøen. Stanley klarte ikke å overtale ham til å reise med ham hjem til Storbritannia. Han døde to år etter. Lokalbefolkningen begravde hans hjerte i Afrika, etter hans eget ønske. Men hans øvrige jordiske levninger ble bragt til England og begravet i Westminster Abbey i London.

Livingstone var kanskje en av de mest populære heltene i det viktorianske Storbritannia på slutten av 1800-tallet og oppnådde nær mytisk status som fungerte på flere nivåer forbundet med hverandre: protestantisk misjonær og martyr; inspirerende forbilde av en som hadde oversteget samfunnsklassene ved å komme seg opp fra fattigdommen og til å bli velstående; vitenskapelig utforsker og oppdagelsesreisende; reformator i det britiske imperiet; motstander av slaveri; og forkjemper for et kommersielt imperium. Hans berømmelse som oppdagelsesreisende bidro til å drive fram en besettelse til å oppdage Nilens kilder som ble kulminasjonen av den klassiske perioden i europeisk geografiske og kolonialistiske inntrengingen i det afrikanske kontinentet. Hans misjonsreiser, hans «forsvinning» og død i Afrika, og påfølgende glorifisering som en nasjonal helt i 1874 etter sin død førte til opprettelsen av flere betydelige kristne initiativ for misjonering i sentrale Afrika i tidsalderen for det europeiske «kappløpet om Afrika».[1]

Reiser[rediger | rediger kilde]

David Livingstone er mest kjent for sine lange reiser til det indre Afrika. Han utforsket Afrika på kryss og tvers, fra Luanda på vestkysten til munningen av Zambezi-floden i øst. Særlig interessert var han i elver og sjøer i innlandet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mackenzie, John M. (1990): «David Livingstone: The Construction of the Myth» i: Sermons and Battle Hymns: Protestant Popular Culture in Modern Scotland, red. Graham Walker and Tom Gallagher. Edinburgh: Edinburgh University Press

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]