Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin
Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin (Oeconomiske Magazin) er et tidsskrift som kom ut i bind én gang i året fra 1757 til 1764. Danmarks og Norges Oeconomiske Magazins redaktør var Erik Pontoppidan, prokansler ved Københavns Universitet og tidligere biskop i Bergen.[1] Tidsskriftet kjennetegnes av opplysningstidens, merkantilismens og fysiokratismens idégrunnlag.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
31. mars 1755 utstedte den danske regjeringen under overhoffmarskalk grev Adam Gottlob Moltke, stedfortreder til kong Fredrik 5., et kongelig innbydelsesbrev til alle undersåttene uavhengig av standtilhørighet og sosial status om å sende inn avhandlinger om rikets naturlige og demografiske ressurser.[2]
Formålet var å opplyse offentligheten om forhold som kunne forbedre rikets økonomi og næringsliv. Alle godkjente avhandlinger skulle bli trykket på statens bekostning. Slik ble enevoldsmakten en delaktig sponsor i kunnskapsutbredelsen i Danmark-Norge, et kjennetegn ved det opplyste enevelde.[3]
Etablering[rediger | rediger kilde]
I etterkant av innbydelsesbrevet henvendte Moltke seg til Erik Pontoppidan. Pontoppidan hadde lang erfaring innen religiøs, naturvitenskapelig og økonomisk skriving, og som prokansler hadde han autorisasjon til å trykke og å overveie den statlige sensuren.
Det var offentliggjøringen av innsendte brev, etterlyst av Moltke innbydelsbrev, som i første omgang la grunnlaget for innholdet i den første utgaven av Oeconomiske Magazin.
I 1757 kom første utgaven av Oeconomiske Magazin ut under den fulle tittelen: «Danmarks og Norges oeconomiske Magazin, befattende en Blanding af adskillige velsindede Patrioters indsendte smaae Skrifter, angaaende den muelige Forbedring i Ager- og Have-Dyrkning, Skov-Plantning, Mineral-Brug, Huus-Bygning, Fæe-Avling- Fiskerie, Fabrik-Væsen og deslige».
Profil[rediger | rediger kilde]
Til sammen ble det utgitt åtte utgaver av Oeconomiske Magazin. De fleste av avhandlingene ble skrevet av dansk-norske embetsmenn, sogneprester og handelsmenn. Avhandlingene inneholdt tanker om selve samfunnet og statens økonomiske liv og innrettelse, om skattesystemet, om teknologi, fysikk og kjemi, om folkemengdens størrelse og om bondestandens stilling i samfunnet.
Hvert bind ble innledet med en rekke problemstillinger («Problemata») som tidsskriftets publikum ble bedt om å svare på. Til den andre utgaven fra 1758 etterlyste Oeconomiske Magazin avhandlinger som kunne svare på følgende problemstilling:
«Er det mueligt, og paa hvilken Maade er det best giørligt, at optage til Agerdyrkning og Skov-Væxt, de adskillige ødeliggende Hedemarker i Norre-Jylland?»[4]
Til tidsskriftets fjerde bind utgitt i 1760 ble det spurt:
«Er det rimeligt, at Folke-Mængden i Dannemark og Norge fordum har været større end som nu? Er det mueligt og tillige gavnligt, at Tallet paa Indbyggerne i Dannemark og Norge blev større end det nu er? Hvad hindrer dets Tilvæxt, og hvorved kunde Forhindringerne ryddes av Veyen?»[5]
Tidsskriftet spurte om det er mulig og tjenlig at tallet på innbyggere i Danmark-Norge ble større enn det var. I femte bind fra 1761 presenterte presten Otto Diderik Lütken tilsvarende tese som den engelske demografen og økonomen Thomas Malthus ble kjent for 40 år senere: At folkemengden avhenger av mengden matvareforsyninger, og at menneskeheten vil formere seg inntil mangelen på matvareforsyninger setter en stopper for den demografiske veksten.[6]
Det er tre dimensjoner som fremtrer i Oeconomiske Magazin:
- Et fremtidsorientert perspektiv med fokus på økonomisk utvikling i Danmark-Norge.
- Et fokus på vitenskapelig nytte basert på nytte-kostnad-problemstillinger.
- Et fokus på å opprette en vitenskapelig dialog med dansk-norske undersåtter med avhandlinger skrevet på dansk.
Konsekvenser[rediger | rediger kilde]
Før etableringen av Oeconomiske Magazin var det hovedsakelig Ludvig Holberg som skriftlig uttrykte seg om økonomiske anliggender.[7] Holberg blir betraktet som den første dansk-norske økonomen. Med Oeconomiske Magazin økte den litterære produksjonen og i ettertid begynte flere å publisere økonomiske avhandlinger.
Oeconomiske Magazin gikk ut av produksjon da Pontoppidan døde i 1764.
Flere av avhandlingene inspirerte og veiledet reformarbeidet påbegynt under Fredrik 5. og fortsettelsen av landboreformene.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Torleiv Austad. «Erik Pontoppidan». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 26. mars 2017.
- ^ Krefting, Ellen (2014). En pokkers skrivesyge : 1700-tallets dansk-norske tidsskrifter mellom sensur og ytringsfrihet. Oslo: Scandinavian Academic Press. s. 74–77. ISBN 978-82-304-0104-0.
- ^ a b Steen Busck (24.05.2017). «Danmarks og Norges Økonomiske Magazin». Aarhus Universitet. Besøkt 5. juni 2017.
- ^ Erik Pontoppidan (1757). «Fortale». Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin.
- ^ Erik Pontoppidan (1760). «Fortale». Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin.
- ^ Arild Sæther (1993). «Otto Diederich Lütken - 40 Years Before Malthus?». Population Studies, Vol. 47, No. 3 (Nov., 1993), pp. 511-517.
- ^ Bisgaard, H.L. (1902). Den danske nationaløkonomi i det 18. århundre. Et afsnit af nationaløkonomiens historie i Danmark. København: H. Hagerups Forlag. s. 16.