Daniel Rommetvedt
| Daniel Rommetvedt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. des. 1914 Sola | ||
| Død | 20. juli 2000 (85 år) Kongsberg | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, motstandskjemper, oberst | ||
| Utdannet ved | Forsvarets befalsskole Forsvarets høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren Deltagermedaljen Haakon VIIs 70-årsmedalje France and Germany Star Defence Medal | ||
| Militær grad | Oberst | ||
| Enhet | |||
Daniel Rommetvedt (1914–2000) var en norsk offiser og kommandosoldat kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Han deltok i kampene i Gloppedalsura, flyktet så til England, og ble der utdannet som kommandosoldat. Rommetvedt deltok i flere tokt til Norge og ble alvorlig såret under angrepet på Walcheren. Etter krigen fortsatte han sin militære karriere og pensjonerte seg som oberst.[1][2]
Tidlig Liv og Utdanning
[rediger | rediger kilde]Daniel Rommetvedt ble født 9. desember 1914 i Sola. Han var sønn av gårdsbruker Hans Jacob Rommetvedt (1874–1922) og Marie Danielsen (født 1889). Rommetvedt giftet seg i 1946 med Louise Sunde (født 1915 i Sunde), datter av Emilia og Knut K.S. Han fullførte befalsskolen ved 3. Divisjon i 1937 og tok eksamen fra Hærens stabsskole i 1956 samt Forsvarets høgskole i 1961.[1][3]
Militær Karriere
[rediger | rediger kilde]Rommetvedt meldte seg til tjeneste 9. april 1939 ved Rogaland Infanteriregiment nr. 8 (I.R. 8) og ble tildelt jegerbataljonen. Han deltok i kampene i Gloppedalsura i 1940. Etter flukten fra det tysk-okkuperte Norge ombord på fiskefartøyet Sjøleik i oktober 1941, ble han utdannet som kommandosoldat i England. Han tjenestegjorde i No. 10 (Inter-Allied) Commando, 5. tropp, hvor han senere ble troppssjef. Rommetvedt deltok på flere tokt til Norge med norske motortorpedobåter (MTB'er).[4][3][5]
Under angrepet på Walcheren i 1944 ble han alvorlig såret av en snikskytter, men overlevde og fortsatte sin militære karriere etter krigen. Rommetvedt ble utnevnt til fenrik i 1939, løytnant i 1942, kaptein i 1948, major i 1954, oberstløytnant i 1958 og oberst i 1964.[5]
Etterkrigstid og Sivil Karriere
[rediger | rediger kilde]I etterkrigstiden hadde Rommetvedt flere viktige stillinger i Forsvaret, inkludert sjef for befalsskolen for infanteriet i Sør-Norge, sjef for det norske kontingenten i Gaza (DANOR), sjef for Sør-Hålogaland landforsvar/IR 14, og sjef for infanteriskolen og øvingsavdelingen fra 1967. Han pensjonerte seg som oberst.[5]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Rommetvedt ble tildelt flere utmerkelser for sin innsats, inkludert St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen med rosett, Haakon VII 70-årsmedalje, Storbritannias 1939-45 Star, France and Germany Star, Defence Medal, og UNEF-medaljen.[5]
Daniel Rommetvedt døde 20. juli 2000.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Steenstrup, Bjørn. «468 (Hvem er Hvem? / 1973)». runeberg.org (norsk). Besøkt 21. juli 2024.
- ^ Skjørestad, Per (2002). Sola 1930-2000. B. 1 : Hverdagsliv, krigen 1940-1945, Forsvaret. P. Skjørestad. ISBN 8299621305.
- ^ a b Marki, Petter (2001). Rogaland infanteriregiment nr 8 : 1628-1995 : fra Fähnlein til "IR Åtta". Elanders Publishing. ISBN 8290545932.
- ^ «Deltagerne». Med Sjøleik til Aberdeen. 6. januar 2013. Besøkt 21. juli 2024.
- ^ a b c d «Deltagerne». Med Sjøleik til Aberdeen. 6. januar 2013. Besøkt 21. juli 2024.