Daniel Burley Woolfall
 | Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Daniel Burley Woolfall | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. juni 1852 Blackburn | ||
| Død | 24. okt. 1918 (66 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fotballtrener, politiker |
||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland |
||
Daniel Burley Woolfall (født 15. juni 1852 i England, død 24. oktober 1918) var FIFAs president 1906–18.
Frem til Woolfall etterfulgte franskmannen Robert Guérin som president for FIFA i 1906, arbeidet han for det engelske forbundet, Football Association (FA).
Under hans ledelse ble båndene mellom engelsk og kontintental fotball tettere. I tiden som FIFA-president forsøkte Woolfall å strømlinje spillereglene, som inntil da kunne være ulike fra land til land. Han deltok også i organiseringen av fotball-grenen under de Olympiske sommerlekene i 1908 og 1912. Bortsett fra at Woolfall søkte å innføre enhetlige spilleregler for fotballen, søkte han også å innføre grunnregler for FIFA. Enkelte av disse er fremdeles gyldige. Han laget definisjoner for landskamper, både mellom klubber og landslag, og nektet utenforstående å arrangere veddemål for å gjøre fortjeneste på det.
Under Woolfalls ledelse økte antall medlemsland i FIFA og forbundet ekspanderte fra å være et europeisk forbund til å akseptere medlemmer fra andre kontinent. Forbundets første oversjøiske medlemmer var Sør-Afrika (1909/1910), Argentina og Chile (1912) og USA i 1913.
President Daniel Burley Woolfall døde i 1918 og ble etterfulgt av franskmannen Jules Rimet.
| Forgjenger: Robert Guérin |
FIFA-president |
Etterfølger: Jules Rimet |