Dagmar Brock-Utne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dagmar Brock-Utne
Født6. aug. 1876[1]Rediger på Wikidata
Oslo[1]
Død25. aug. 1941Rediger på Wikidata (65 år)
BeskjeftigelseForfatter, journalist
BarnAlbert Brock-Utne
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk
SjangerBarnelitteratur

Dagmar Brock-Utne (født Clara Antonette Dagmar Gasmann 6. august 1876 i Vestre Aker, død 25 august 1941) var en norsk journalist og forfatter av barne- og ungdomsbøker.[2]

Familie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Dagmar Brock-Utne var datter av Caroline Gasmann og Anton Rosenvinge Hansen. I 1901 giftet hun seg med sakfører Albert Mathias Brock-Utne (1872-1925). Sammen fikk de tre sønner, hvorav en døde unge. Deres yngste sønn, Albert Brock-Utne, ble senere en anerkjent religionsviter.[3]

Barne- og ungdomsbøker[rediger | rediger kilde]

Dagmar Brock-Utne var en veldig populær forfatter i mellomkrigstiden, og flere av hennes bøker ble også oversatt til en rekke andre språk. I tillegg til å være godt lest i Norge var hun særlig populær i Danmark og USA.[4]

I en anmeldelse av en av hennes tidligste bøker, Fars beste kamerat i 1922, sier anmelder Lars Heiberg at boken er “noget av det vakreste jeg har læst av den slags literatur”[5], mens om en av hennes sene bøker, Ingen kan smile som du, sier anmelderen at “forfatterinnen forteller i levende, friske billeder og det vakre forhold som opstaar mellem de to unge”.[6]

Bøkene hennes for barn fulgte gjerne hovedpersonen gjennom store og små episoder i hverdagen, mens bøkene for ungdom ofte handlet om ung forelskelse. Gjennom samtidens omtale av hennes forfatterskap kommer det frem at bøkene hadde en bevisst etikk i bunn.[4] Pastor Iver Welle skriver om boken at Dagmar Brock-Utne “har en gave til at fortælle (...) slik at barn glæder sig ved at læse det og hun eier ogsaa et livssyn, som øver en stilfærdig virkning, saa hendes læser blir glad i baade dyr og mennesker og i Vorherre.[7]

Journalist og redaktør[rediger | rediger kilde]

I tillegg til sitt virke som forfatter dekket Brock-Utne som journalist og redaktør et bredt spekter av temaer. Hun var i flere år ansvarlig for barnesidene i Morgenposten, som var en av datidens mest leste aviser, hun leverte saker til andre aviser i dagspressen og var norsk korrespondent til flere amerikanske blader.[4]

Hun var også redaktør for flere utgaver av Norsk Damealmanakk på 1930-tallet. Almanakken var i tillegg til en kalender et oppslagsverk rettet mot kvinner, men artikler og informasjon om alt fra skjønnhetspleie, rasjonelt kjøkkenstell, hekle- og strikkoppskrifter, pakketips til reiser, hagestell, anvendelse av elektronikk til mental helse, fordeling av formue i hjemmet, legater kvinner kunne søke på, skilsmisselovgivning, kvinneorganisasjoner og yrkes- og utdanningsmuligheter for kvinner.[8][9]

Hun skrev også en rekke korte fortellinger til magasiner slik som Urd og Norske Pikers Julenummer.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Statens bibliotekhøgskole (1984). Dette skrev kvinner: bibliografi over norske kvinnelige forfattere med debut før 1931. Oslo: Skolen. ISBN 9788257900106. 
  3. ^ Kittilsen, Ingolf (1946). Studentene fra 1896: minneblad til 50-års jubileet 2. september 1946. Oslo: (Grøndahl). 
  4. ^ a b c «Norges Kvinder 1941.08.29». Norges Kvinder 1941 (norsk). 29. august 1941. Besøkt 26. februar 2019. 
  5. ^ «Lofotposten 1922.11.13». Lofotposten 1922 (norsk). 13. november 1922. Besøkt 26. februar 2019. 
  6. ^ «Lindesnes 1932.12.16». Lindesnes 1932 (norsk). 16. desember 1932. Besøkt 26. februar 2019. 
  7. ^ «Eidsvold Blad 1922.11.13». Eidsvold Blad 1922 (norsk). 13. november 1922. Besøkt 26. februar 2019. 
  8. ^ «Norges Kvinder 1935.12.28». Norges Kvinder 1935 (norsk). 28. desember 1935. Besøkt 26. februar 2019. 
  9. ^ «Norges Kvinder 1932.11.18». Norges Kvinder 1932 (norsk). 18. november 1932. Besøkt 26. februar 2019.