Cushings syndrom hos mennesker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Cushings syndrom er en uvanlig tilstand som skyldes et forhøyet nivå av kortisol i blodet. Kvinner er noe mer utsatt for Cushings syndrom enn menn.[1] Symptomene til syndromet kan sees ut ifra kortisolets virkninger i kroppen:

  • Økt glukosekonstentrasjon i blodet (på grunn av økt fett- og proteinfrigjøring)
  • stresshormon gir økt adrenalineffekt
  • Immunhemming – reduserer antall hvite blodlegemer
  • Antiinflamatorisk – reduserer betennelsesmediatorene

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Utseendet blir forandret, og er veldig typisk for tilstanden. Det skjer en omfordeling av fett fra ekstremitetene til kroppen, hodet og halsen. Ekstremitetene blir ytterligere tynne på grunn av muskelatrofi som også gir nedsatt kraft. Ansiktet blir rundt og rødmusset. En vektøkning skjer som skyldes både økt appetitt og en væskeretensjon, dette fører også til en blodtrykksøkning. Huden blir generelt tynnere og skjørere, ofte med store strekkmerker på magen. Sårtilhelingen blir dårligere og en får generelt en større infeksjonstendens. Osteoporose og diabetes kan også oppstå som følge av syndromet.

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Cushing skyldes økt kortisol (glukokortikoideffekt), og kan oppstå av flere årsaker. Det vanligste er langvarig behandling med store doser hydrokortison eller syntetiske glukokortikoider. Svulst i hypofysen (fører til økt dannelse av kortisol i binyrebarkern) eller svulst i binyrene kan også være en årsak.

Komplikasjoner er økt infeksjonstendens, hypertensjon (høyt blodtrykk), osteoporose og diabetes.

Behandlingen kommer an på årsaken. Ved svulster er behandlingen kirurgisk. Skyldes tilstanden overdosering av kortison, må en nedtrapping av medikamentet skje.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Cushings syndrom». Norsk helseinformatikk. Besøkt 19. august 2012.