Coutoucou Hubert Maga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Coutoucou Hubert Maga
Maga 1961.png
Coutoucou Hubert Maga, 1961
Født10. august 1916[1][2]
Parakou[1][2]
Død8. mai 2000[1][2] (83 år)
Cotonou[2]
Utdannet ved École de formation d’instituteurs William Ponty (19331937)
Beskjeftigelse Politiker[1], diplomat, skolelærer (19361945)[1]
Parti Rassemblement démocratique dahoméen, Mouvement démocratique dahoméen, Parti national pour la démocratie et le développement, Union progressiste dahoméenne
Nasjonalitet Benin, Frankrike
Utmerkelser Jubileumsmedaljen for 2500-året for grunnleggelsen av det iranske sjahdømmet

Coutoucou Hubert Maga (født 10. august 1916 i Parakou i Dahomey, død 8. mai 2000 i Cotonou i Benin) var en politiker fra Dahomey (senere Benin).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Maga hevdet at han var i slekt med kongeriket Bourgous kongelige familie. Han var oppfostret i den islamske tro. I tyveårsalderen konverterte han til katolisismen og ble lærer i Natitingou i 1935. Han ble rektor for skolen i 1945. Sammen med sin hustru begynte han å øke sin innflytelse blant uutdannede medborgere. Han arbidet for fegbevegelsen etter andre verdenskrig, og ledet Syndicat des instituteurs du Dahomey (Lærerforbundet i Dahomey).

Politiker[rediger | rediger kilde]

Magas vei til makten inntraff under en periode med intensiv regionalisme, ansporet av historisk forbitring mellom medlemmer av de tidligere rikene Abomey, Porto-Novo og uorganiserte stammer fra nord. Resultatet ble dannelsen av tribale soner: nordre, sørøstre og sørvestre, som ble ledes av henholdsvis Maga, Sourou Migan Apithy og Justin Ahomadégbé-Tomêtin. Magas etniske gruppe i nord (senere Dahomeys demokratiske bevegelse) fusjonerte inn i Dahomeyan Democratic Rally i 1957.

Maga ble valgt til Dahomeys territorielle forsamling i 1947 og grunnla da den nordlige etniske gruppen, senere omdøpt til Rassemblement Démocratique du Dahomé. I 1951 ble Maga innvalgt i den franske koloniale nasjonalforsamling, der han tjente i forskjellige verv, blant annet som statsminister fra 1959 til 1960 da Dahomey ble selvstendig fra Frankrike den 11. august 1960. Maga ble da president, og ble offisielt valgt til dette embete den 11. deeember.

Under Magas mandatsperiode brøt Dahomeys økonomi sammen med minkende utenlandske investeringer og økd arbeidsløshet. Som svar lanserte han en fireårsplan i januar 1962 til grunn for å øke jordbruksproduksjonen ved å tvinge landets ungdommer til å arbeide i jordbruket. Maga innførte også en nasjonal kriseenhet som kulminerte i et mislykket mordkomplott mot ham i mai 1961 under ledelse av det største opposidjonslederen, Justin Ahomadegbé-Tomêtin.

Ahomadegbé-Tomêtin ble fengslet, og på tiden for hans løslatelsei november 1962 var en ettpartistat opprettet og opposidjonspressen blitt begrenset. I år 1963 ble den dømte morder Christophe Bokhiri løslatt fra fengselet, noe som førte til oppløp runft om i landet, men fokus for oppløpenr skiftet snart mot Magas problem som president. Oppløpene ble så alvorlige at stabssjefen for Dahomeys armé, Christophe Soglo, tok kontroll over landet i oktober for å forhindre borgerkrig.

Etter å ha tvunget Maga til avgangå, gav Soglo ham, Ahomadégbé-Tomêtin og visepresident Sourou Migan Apithy, ministerposter. Kort derefter ble Maga anklaget for å ha planlagt å myrde Soglo og for korrupsjon, og ble innesperret. Etter løslatelsen i 1965 tok han sin tilflukt i nabolandet Togo innen han flyttet til Paris.

I 1970 vendte han tilbake til Dahomey for å fungere som sjef for et roterende tre-manns presidentråd, som inkluderte Ahomadegbé-Tomêtin og Apithy. Den 26. oktober 1972 kom Mathieu Kérékou tilmakten ved et kupp, og styrtet daværende president Ahomadegbé-Tomêtin. Maga og de andre medlemmer i rådet satt vengslet frem til 1981 da han avgikk fra offentlig liv etter løslatelsen, men kom en uttalelse på den nasjonale konferense i 1990, som gav amnesti til alle Benins politiske flyktninger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Dictionary of African Biography
  2. ^ a b c d Sycomore, 15. okt. 2015, 9033

Litteratur[rediger | rediger kilde]