Costigan-Wagner-lovforslaget av 1934

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Costigan-Wagner-lovforslaget av 1934 var et lovforslag foreslått til det amerikanske senatet i 1934. Forslaget ble lagt frem av tidligere delstatssenator fra Colorado, Edward Prentiss Costigan (1930-’36) og tidligere delstatssenator fra New York, Robert Ferdinand Wagner (1927-’49)[1].

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Hensikten med lovforslaget var å aktivisere de føderale myndighetene til å gripe inn rettslig mot myndigheter på delstatsnivå som ikke etterfulgte lynsjesaker[2].

Lynsjesaker vekket stor oppsikt blant ulike organisasjoner, og da spesielt foreningen for de fargedes interesser (NAACP), fordi Afro-Amerikanere ble rammet i større grad enn andre grupper mennesker i det amerikanske samfunnet. De to delstatssenatorene ble rekruttert av foreningen for de fargedes interesser til å legge frem lovforslaget. Der forslaget ikke ble vedtatt og innført som lov, inngikk forsøket i NAACP sin kamp mot diskriminering av Afro-Amerikanere i det amerikanske samfunnet på 1930-tallet[3].

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Det ble gjort forsøk på å aktivisere de føderale myndigheter til å gripe inn i så kalte lynsjesaker før ovennevnte forslag. Tilbake i 1918 ble et lovforslag fremmet av kongressmedlem Warren Gard. Hans forslag hadde forankring i utenrikspolitiske interesser, og utgangspunktet var at de føderale myndighetene måtte bidra til å beskytte Afro-Amerikanere som tjenestegjorde for de amerikanske styrkene under første verdenskrig. Et annet forslag, også lagt frem i 1918, denne gang av kongressmedlem Leonidas Dyer, var det første virkelige forsøk på å få de føderale myndigheter til å gripe inn i lynsjesaker, hvor myndigheter på delstatsnivå ikke fulgte opp[4].

Tross tidligere forsøk, er det kampanjen mot lynsjing på 1930-tallet som er blitt viet mest oppmerksomhet. Gjennom 20-tallet ble det registrert færre lynsjesaker, med 7 eksempler fra 1929. Dette snudde, og det ble registrert hele 28 eksempler i 1933, året før overordnet lovforslag ble lagt frem. Denne brå økningen sees i kontekst av fremveksten av den store depresjonen, konsekvensen av finansmarkedets kollaps i 1929. Denne brå økningen av lynsjesaker, fikk foreningen for de fargedes interesser til å iverksette deres «kampanje mot lynsjing» i 1933. Sentralt for denne kampanjen var å få på plass lovgivning som skulle stanse slike kriminelle handlinger. Det forekom en stor mobilisering fra foreningen sin side til å skape oppsikt mot slike kriminelle handlinger.

Saksgang[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1933 ble både senator Costigan og Wagner rekruttert til å fremme lovforslaget, som en del av NAACP sin kampanje mot lynsjing. Costigan la frem forslaget den 4. Januar 1934, og i motsetning til tidligere forslag, var dette forslaget et forsøk på å straffe myndigheter på delstatsnivå som ikke etterfulgte lynsjesaker[5]. Over to måneder gikk før forslaget ble lagt frem til senatet, og da det endelig skulle stemmes over, valgte sørstats-senatorer å protestere forslaget[5].

Hvorfor ble ikke forlaget vedtatt til lov?[rediger | rediger kilde]

Costigan-Wagner-lovforslaget av 1934 ble ikke vedtatt til lov av ulike grunner. Forslaget var i seg selv for svakt, og vekket ikke nok interesse hos de mest liberale politikerne i senatet. Blant kritikken reist mot forslaget, var spesielt dens økonomiske profil mest oppsiktsvekkende. Politikere på begge sider av senatet mente det ble feil at enkeltstater måtte betale bøter til de føderale myndighetene om de overså en lynsjing. Dette var på grunn av at det ville såre mange uskyldige og anstendige borgere gjennom urettferdig skattlegging. Samtidig foregikk det en enorm reformprosess med "New Deal" som tok det meste av oppmerksomheten til politikere på denne tiden. Roosevelt sin administrasjon var opptatt med å fremme lovforslag som skulle få økonomien til å vokse igjen, og skape arbeidsplasser for millioner av arbeidsledige amerikanere. Lovforslaget faller også inn i en tid hvor spørsmålet om borgerretter for Afro-Amerikanere ikke var utbredt på den måten det skulle bli etter annen verdenskrig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NAACP | NAACP History: Costigan Wagner Bill». NAACP (engelsk). Arkivert fra originalen 8. juni 2017. Besøkt 4. juni 2017. 
  2. ^ «NAACP | NAACP History: Costigan Wagner Bill». NAACP (engelsk). Arkivert fra originalen 8. juni 2017. Besøkt 4. juni 2017. 
  3. ^ Zangrando, Robert L. (1980). The NAACP Crusade Against Lynching, 1909-1950. Philadelphia: Temple University Press. 
  4. ^ Jenkins, Jeffery A.; Peck, Justin; Weaver, Vesla M. (14. april 2010). «Between Reconstructions: Congressional Action on Civil Rights, 1891–1940». Studies in American Political Development. 1. 24: 57–89. ISSN 1469-8692. doi:10.1017/S0898588X10000015. Besøkt 4. juni 2017. 
  5. ^ a b Isabelle Whelan (2007). «The Politics of Federal Anti-lynching Legislation in the New Deal Era» (PDF). Besøkt 4.6.2017.