Cleph
| Cleph | |||
|---|---|---|---|
| Død | 574[1] | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Massana | ||
| Far | Audoin[2] | ||
| Barn | Authari[2] Andalagardis (?)[2] | ||
Cleph, alternativt Clef, Clepho og Kleph, (død 574) var konge i Det langobardiske kongerike fra 572 til sin død i 574. Han etterfulgte Alboin, men var ikke i slekt med ham og tilhørte ikke det ledende dynastiet.
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[3] Under Alboin hadde langobardene i tiden 569 til 572 skaffet seg herredømme over den pannoniske sletten, et stort område i Nord-Italia med byene Venezia, Milano og Pavia.
Cleph var en voldelig og skremmende skikkelse for romerne og bysantinerne som fikk store problemer med å opprettholde kontroll over Den italienske halvøya. Han utvidet det langobardiske herredømme til å omfatte hele det nordlige Italia, han fullførte erobringen av Toscana og marsjerte helt til portene til Ravenna. Han ble myrdet etter 18 måneders regjeringstid av en ung vakt, en slave som han hadde mishandlet. Hans død ble etterfulgt av et 10-årig interregnum, kjent som hertugstyret fordi de lokale hertugene var øverste myndighet blant langobardene.
Cleph var gift med Masane og hadde sønnen Authari som ble valgt til konge etter 10 års hertugstyre (interregnum) i 585.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage person ID p67226.htm#i672256[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Germania, kap 40
- ^ Historia Langobardum, Andre bok, kap. 31
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Origo Gentis Langobardum, engelsk og latinsk tekst
- Paulus Diaconus, Historia Langobardum, engelsk tekst
| Forgjenger: Alboin |
Konge av langobardene (572–574)
|
Etterfølger: (Interregnum) |