Clarence Mackay
| Clarence Mackay | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 17. apr. 1874[1][2][3] New York | ||
| Død | 12. nov. 1938[1][2][3] (64 år) Manhattan | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Ektefelle | Anna Case (1931–1938) Katherine Duer Mackay (1898–) | ||
| Far | John William Mackay | ||
| Mor | Marie Louise Antoinette Hungerford[4] | ||
| Barn | Ellin Berlin Katherine Mackay | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Green-Wood Cemetery[5] | ||
Clarence Hungerford Mackay /ˈmæki/ (født 17. april 1874 i New York City, død 12. november 1938) var en amerikansk finansmann. Han var styreleder for Postal Telegraph and Cable Corporation og president i Mackay Radio and Telegraph Company.[6]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Han ble født den 17. april 1874 som sønnen til Louise Antoinette Hungerford og John William Mackay (uttales MACK-ee). John hadde en sølvgruve og var telegrafmogul, født i Dublin og hadde utvandret til Amerika med sine foreldre. Hans far døde kort tid etter at familien kom til Amerika. John solgte aviser, fikk så arbeide på et skipsverft for å forsørge sin mor og søster. Så reiste han til Vesten, og var heldig da han slo seg i lag med tre andre fra Irland (James Graham Fair, James C. Flood og Williiam S. O. Brien). De dannet et gruveselskap som i 1873 oppdaget den største enkeltstående søvåre i verden, den ble kjent som Comstock-åren. De fikk etter hvert kallenavnet «Sølvkongene». De tre ble ufattelig rike. John giftet seg med Louise Antoinette Hungerford Bryant og adopterte hennes datter fra et tidligere ekteskap. De bodde både i Paris og New York, hvor hennes datter og to sønner som de fikk sammen, John og Clarence, vokste opp.[7]
Clarence og hans første kone, Katherine Duer Mackay hadde et hjem i New York, så vel som på den berømte Harbour Hill i Roslyn, Long Island som deres far hadde bygget for dem. Det var tegnet av Stanford-White fra arkitektfirmaet McKim, Mead and White. Dette var det største hjemmet White noensinne hadde tegnet.
.jpg)
Katherine Duer Mackay (1880–1930) var ung, vakker og velstående fra en gammel New York-familie. Clarence møtte henne på et dampskip til England ca.1897. De ble forelsket og giftet seg 17. mai 1898. Harbor Hill ble deres fremtidige hjem med strålende utsikt over Hempstead Harbor. Det var bryllupsgaven deres fra senior Mackays. Katherine stod for mye av utformingen av denne herregården på Harbor Hill. Katherine var suffragist og forkjemper for kvinners rettigheter. Hun ble det første kvinnelige medlem av Roslyn skolestyre i 1905. Katherine forlot Clarence og sine tre barn og reiste av sted med legen som hadde kurert hennes halskreft, dr. Joseph Blake i 1910. Dr. Blake kurerte deretter hennes kreft i øyet, og han dro så avsted med hennes sykepleierske. Ekteskapet med Mackay endte med skilsmisse i Paris i 1914. Katherine kom tilbake til New York i 1930, samme år som hun døde av kreft.
Barna[rediger | rediger kilde]
I 1926 ble Mackays datter Ellin gift med Irving Berlin mot farens ønske. Berlin var en russisk immigrant, en ortodoks jødisk enkemann femten år eldre enn henne. Men Berlin var allerede superrik på denne tiden, og han var en av de mest populære komponistene i sin tid. Mackay var så imot denne alliansen at han gjorde henne arveløs.
Anna Case (1888–1984) fra Clinton i New Jersey ble Mackays andre kone. Hun var en lyrisk sopran og sang med Metropolitan Opera. Om henne ble det sagt: «Livet hennes endret seg dramatisk etter at hun ble engasjert til å synge på en privat musikalsk konsert som ble holdt hjemme hos Clarence H. Mackay rundt 1916. Han ble så imponert av hennes skjønnhet og sendte henne en hel vogn full av blomster på hennes neste konsert i Carnegie Hall. Med i blomsterleveransen var også et lite diamantbånd med en blå fugl i emalje.»
På grunn av sin religiøse overbevisning – han var en tradisjonell irsk-amerikansk katolikk, ville Clarence Mackay ikke gifte seg på nytt så lenge hans første kone, Katherine, levde. Etter Katherines død i 1930, ble Clarence og Anna gift i St. Marys Roman Catholic Church i Roslyn i New York året etter. Hans bryllupsgave til Anna var et platina-smykke, en smaragd med diamantkjede. Den 167,97 karat store (33,594 gram) smaragden var blitt utvunnet i Colombia og halskjedet laget av Cartier.[8]
Clarence gjorde nå et idiotisk dumt trekk, han solgte sin viktigste inntektskilde, Postal Telegraph Company, til de nye International Telephone and Telegraph Company (ITT) for en enorm mengde aksjer. Men børskrakket i 1929 gjorde aksjene verdiløse. Han overlevde den store depresjonen ved å selge sine kunstverker og antikviteter. Han ble til slutt forsonet med Ellin og hennes mann da han gikk for å trøste henne på dødsleie da hun fødte sin sønn. Irving Berlin behandlet alltid sin svigerfar med respekt og hengivenhet. Både Ellin Berlin og Clarences barnebarn, Mary Ellin Barrett, ble vellykkede forfattere.
Han døde av kreft den 12. november 1938.[6] Seremonien foregikk i St. Patrick's Cathedral, og New York Philharmonic Orchestra spilte. Han ble gravlagt på Green-Wood kirkegård.
Legacy[rediger | rediger kilde]
Anna Case Mackay donerte sitt diamantkjede til Smithsonian Institution i 1984.
Clarence Mackay var en kjent samler av middelalderrustninger, og noen av disse solgte han til Metropolitan Museum of Art tidlig på 1930-tallet. Han opprettet et trofé, Mackay-troféet som administreres av det amerikanske National Aeronautic Association. Det tildeles årlig av USAAF for «årets mest bemerkelsesverdige flyprestasjon» av en flyver, person eller organisasjon.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Clarence Hungerford Mackay, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Clarence-Hungerford-Mackay, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Clarence Hungerford Mackay, Find a Grave-ID 8073237, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qn6k40, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Clarence Mackay Dies At Home Here After Long Illness». New York Times. 13. november 1938. Besøkt 27. mars 2015. «. Chairman of Board of the Postal Telegraph and Cable Corporation Was 64. Leading Catholic Layman. Also Patron of Music and Arts. Carried Out World-Wide Projects of His Father A Romantic Background. Aided School of Mines. Clarence Mackay Dies At Home Here. Enters Business at 20. A $300,000,000 Merger. Great Estate as Wedding Gift. Entertains Famous Persons. Disposal of Art Treasures. Clarence Hungerford Mackay, leading Catholic layman and chairman of the board of the Postal Telegraph and Cable Corporation and president of the Mackay Radio and Telegraph Company, died just after 11 o'clock last night at his home at 3 East Seventy-fifth Street. He was 64 years old.»
- ^ «A Jazz Age Love Story». irishamerica.com.
- ^ «Mackay Emerald Necklace». Arkivert fra originalen 11. desember 2016. Besøkt 26. september 2016.