Hopp til innhold

Christopher Hogwood

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christopher Hogwood
Født10. sep. 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nottingham
Død24. sep. 2014[2][5][6]Rediger på Wikidata (73 år)
Cambridge (Storbritannia)[7]
BeskjeftigelseDirigent, musikkforsker, korleder, komponist, musikkpedagog, sakprosaforfatter, universitetslærer, musikkjournalist, cembalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedNottingham High School
Pembroke College
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserKommandør av Order of the British Empire
Handel Prize (2008)[8]
Æresdoktor ved Royal College of Music (2013)[9]
Walter Willson Cobbett Medal
Brit Award for Classical Recording
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentCembalo
IMDbIMDb

Christopher Jarvis Haley Hogwood (1941–2014) var en britisk cembalist, dirigent og musikkviter.

Hogwood var en av pionerene innen tidligmusikkbevegelsen på slutten av 1900-tallet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Hogwood studerte musikk ved Pembroke College i Cambridge og tok timer hos Thurston Dart, Raymond Leppard og Mary Potts.[10]

Academy of Ancient Music

[rediger | rediger kilde]

Etter et ettårig stipend i Praha, ble Hogwood i 1967 medgrunnlegger av Early Music Consort. Mens den karismatiske David Munrow var midtpunktet i dette orkesteret, satte Hogwood sitt eget preg på Academy of Ancient Music, som han grunnla i 1973. Hogwoods idé var å forstå og gjenskape komponistens intensjoner, og for å unngå eventuelle feil og misforståelser i seinere utgaver, gikk han oftest tilbake til det originale kildematerialet og utviklet sine egne utgaver. Mye av ensemblets repertoar baserte seg på disse utgavene. Siden Hogwood innså at musikere i ensemblet kunne ha sin egen, grundige forståelse av musikken som ble oppført, innførte han en demokratisk lederstil der rollen hans var å opptre som fredsmegler og endelig overdommer, heller enn å ta den tradisjonelle rollen som autoritær maestro.

Hogwood ble etterhvert engasjert i internasjonal prosjekter, og derfor fikk Paul Goodwin og Andrew Manze økt dirigentansvar. Hogwood ble emeritert leder i 2006, og Richard Egarr overtok ansvaret for ensemblet.

Engasjementer og professorater

[rediger | rediger kilde]

I 1986 ble Hogwood kunstnerisk leder av Handel and Haydn Society i Boston. I perioden 1987-1992 var han musikkdirektør og senere første gjestedirigent ved Saint Paul Chamber Orchestra i Minnesota, og fra 1989 til 1993 kunstnerisk rådgiver ved Australian Chamber Orchestra. Hogwood tok også oppdrag ved flere ledende operascener, som Royal Opera House, Pariseroperaen, den tyske opera og operahuset i Sydney. Han var en dyktig utøver av klaviaturmusikk og spilte inn flere album med verk av Thomas Arne, Carl Philipp Emanuel Bach, Louis og François Couperin, William Byrd, Girolamo Frescobaldi, Giovanni Gabrieli, Orlando Gibbons, Georg Friedrich Händel og andre.

Fra 1992 til 2008 var Hogwood visiting professor ved Royal Academy of Music og fra 1992 til 1996 ved King's College London. Han var æresprofessor ved Cambridge University i perioden 2002 til 2008 og professor ved Gresham College i London fra 2010 til sin død.[11][12]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hogwood-christopher, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Hogwood,_Christopher, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6x353t4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 13895270r, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0389780, besøkt 12. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.haendelhaus.de, besøkt 14. november 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.rcm.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Nekrolog, telegraph.co.uk
  11. ^ Nekrolog, theguardian.com
  12. ^ Nekrolog, deutschlandradiokultur.de.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]