Hopp til innhold

Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs
Født8. des. 1817[1]Rediger på Wikidata
Frijsenborg[2]
Død12. okt. 1896[1]Rediger på Wikidata (78 år)
Tårs
Boller[2]
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
FarJens Christian Carl Krag-Juel-Vind-Frijs
MorHenriette Frederikke Magdalena, Gräfin zu Innhausen und Knyphausen[3]
SøskenClara Sophie Krag-Juel-Vind-Frijs
BarnMogens Frijs[3]
Agnes Frijs[3]
Comtesse Clara Alvide Benedikte Krag-Juel-Vind-Friis[3]
Henriette, Comtesse Krag-Juel-Vind-Frijs[3]
PartiHøjre
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtFrijsenborg[2]
Utmerkelser
7 oppføringer
Ridder av Serafimerordenen (1869)[4]
Storkors av Dannebrogordenen (1866)[5]
Dannebrogordenens hederstegn (1866)[5]
Ridder av Elefantordenen (1869)[5]
Storkors av Den nederlandske løves orden (1867)[6]
Kommandør av 1. klasse av Vasaordenen (1863)[7]
Kommandør av 1. grad av Dannebrogordenen (1864)[2]
Danmarks statsminister
1865–1870
RegjeringRegjeringen Frijs
ForgjengerChristian Albrecht Bluhme
EtterfølgerLudvig Holstein-Holsteinborg
Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs på Commons

Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs (1817–1896[8]) var en dansk godseier, politiker og konseilspræsident, som i årene 1855-1918 var betegnelsen på Danmarks statsminister.[9]

En konservativ reformist

[rediger | rediger kilde]

Som lensgreve til Frijsenborg var han en av Danmarks største jordeiere. Han tog juridisk embetseksamen i 1842. I 1850 var han blant stifterne av Grundejerforeningen («tomteeierforeningen»), som brukte den nyskrevne danske grunnloven til å hevde eiendomsretten som en av samfunnets hjørnesteiner. Gundejerforeningen oppfordret eiendomsbesitterne til frivillig å selge festet grunn til bøndene, men avviste muligheten for ekspropriasjon. Frijs gikk selv foran i prosessen. I løpet av noen år solgte han nesten alt festegodset sitt til bøndene på gode vilkår.[10]

Frijsenborg slott, 1901.

Krag-Juel-Vind-Frijs var landstingsmann fra 1858 til 1880 og stemte i 1863 for novemberforfatningen. Etter nederlaget i krigen i 1864 ble han leder for Regjeringen Frijs fra 1865.[8][8]

Under grunnlovsforhandlingene i 1865 var han en ledende skikkelse i fraksjonen De Nationale Godsejere, som fikk en viss påvirkning på grunnloven av 1866. Han fikk verv som statsminister og utenriksminister i 1865, og ble sittende til 1870; siste måneden også med ansvar for to militære departementer - krigs- og marinedepartementet.[11] Hans regjering utmerket seg med en betydelig reformvirksomhet, med utstrakt jernbaneutbygging og reformer innenfor straffelov, kommunallov, hærloven og valgmenighetsloven,[12] der den siste møtte slik motstand i Landstinget at Frijs selv måtte tre til. En annen utakknemlig oppgave for ham var forhandlingene med Preussen om oppfyllelsen av § 5 i Prager-freden[13] fra 1866, som fastslo at befolkningen i den nordlige delen av Slesvig hadde rett til å kreve innlemmelse i Danmark i frie valg.[14]

I langsiktig perspektiv var en av hans viktigste inngrep at han hindret Danmark i å avslutte alliansen med Frankrike under den fransk-tyske krigen 1870-71. Hadde han feilet i dette, var trolig ikke bare Sønderjylland, men også Jylland og Fyn gått tapt. Frijs var opptatt av at politikk styres av fornuft, ikke følelser, som hadde åpnet for andre slesvigske krig i 1864 og det katastrofale danske nederlaget: «Det er en besynderlig eiendommelighet ved vår folkekarakter at det finnes en forsiktighet i de små familie- og livsforhold som vi helt overser eller forkaster når det gjelder andres eller helhetens vel. Da skal man bare la seg beherske av følelser, og ingenlunde ta fornuften med på råd.»[15]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Krag-Juel-Vind-Frijs var ridder av Elefantordenen, mottok storkorset av Dannebrogordenen og Dannebrogordenens hederstegn.[8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Dansk biografisk leksikon, oppført som C. E. Frijs, Dansk Biografisk Leksikon-ID C._E._Frijs[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, biografiskleksikon.lex.dk[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 4 5 Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Sveriges Statskalender 1881, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 3 Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, biografiskleksikon.lex.dk[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ hdl.handle.net[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Sveriges Statskalender 1881, runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
  8. 1 2 3 4 Helge Larsen, H. Neergaard. «C. E. Frijs». Dansk biografisk leksikon, 3. utg. (på dansk). Gyldendal 1979-84. Besøkt 3. januar 2017.
  9. ↑ Pedersen, Karl Peder: «konseilspræsident» i Lex på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra
  10. ↑ Wendel-Hansen, Jens Lei: «Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, 1817-1896» i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra
  11. ↑ Wendel-Hansen, Jens Lei: «Christian Emil Krag-Juel-Vind-Frijs, 1817-1896» i Danmarkshistorien på lex.dk. Hentet 18. juni 2025 fra
  12. ↑ «Valgmenighetsloven», retsinformation.dk
  13. ↑ «Krag-Juel-Vind-Frijs, C.E.», Dansk biografisk Lexikon
  14. ↑ Pragerfredens § 5, grænseforeningen.dk
  15. ↑ Victor Andreasen: «Besættelsens sande helt», Ekstra Bladet 18. juni 1995


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Christian_Emil_Krag-Juel-Vind-Frijs&oldid=25233692»