Novemberforfatningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra gaten Slesvig 6. februar 1864, illustrasjon av Otto Bache (1839–1927). Østerrikske flagg viser tydelig befolkningens sympati i konflikten mellom Danmark og Preussen/Østerrike, fra To hundrede Træsnit. Tegninger fra Krigen i Danmark 1864, Forlagsbureauet i Kjøbenhavn (G.E.C. Gad, Gyldendalske Boghandel, C.C. Lose & Delbanco), Thieles Bogtrykkeri, 1864

Novemberforfatningen var en felles forfatning for Danmark og Hertugdømmet Slesvig. Den var utarbeidet av Konseilspræsident C.C. Hall og trådte i kraft 18. november 1863. Tross store betenkeligheter underskrev den nye kongen, Christian IX forfatningen. Han fryktet Tysklands reaksjon, men var samtidig redd for å virke unasjonal. Novemberforfatningen avløste den såkalte fellesforfatningen (også kalt helstatsforfatningen) fra 1855.

Novemberforfatningens formål var å knytte Slesvig nærmere til Danmark og samtidig koble de konservative holstenske adelige ut fra regjeringsmakten. Den felles folkerepresentasjonen, Rigsrådet, skulle ifølge denne forfatning bestå av to direkte valgte kamre (folketing og landsting, det sistnevnte skulle bestå av kongevalgte og valgte ved privilegert valgrett). Under Rigsrådet hørte de politiske saker, som ikke uttrykkelig var forbeholdt de særlige folkerepresentasjoner for Danmark (Rigsdagen) og Slesvig.

Da Østerrikes og Preussens krav i januar 1864 om at novemberforfatningen skulle oppheves ikke ble etterkommet av den danske regjering, ga dette de to landene påskudd til å angripe Danmark, i det som ble kalt andre slesvigske krig. Krigen førte til, gjennom freden i Wien, at Slesvig ble løsrevet fra Danmark. Som følge av dette ble Novemberforfatningen opphevet i 1866.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]