Chibchanske språk
| Chibchanske språk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Region | Mellom-Amerika, fra østlige Honduras til nordlige Colombia | ||
| Antall brukere | Ca. 250 000 | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Egen språkfamilie, eller muligens en undergruppe av lenmichíspråk | ||
| Videre inndeling | |||
| Inndeling | Paya Votisk Istmisk Magdalensk | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-5 | cba | ||
| Glottolog | chib1249 | ||
Portal: Språk | |||
Chibchanske språk er en språkfamilie i Mellom-Amerika og nordlige Sør-Amerika. De chibchanske språka snakkes fra østlige Honduras i nord, til nordlige Colombia og nordvestlige Venezuela i sør, noe som også omfatter områder i Nicaragua, Costa Rica og Panama. Det er i dag 16 chibchanske språk som fremdeles er i bruk. De snakkes til sammen av over 250 000 mennesker. Det historisk viktigste chibchanske språket, muisca, også kjent som chibcha, ble snakka av innbyggerne i Bogotá da europeerne invaderte Amerika, og er i dag utdødd. De største chibchanske språka i dag er guaymí og kuna, som begge hovedsakelig snakkes i Panama.
De chibchanske språka har utvikla seg fra urchibchansk og stammer sannsynligvis opprinnelig fra området rundt grensa mellom Panama og Colombia, hvor man finner den største variasjonen av chibchanske språk. De chibchanske språka har tidligere blitt assosiert med andre språkfamilier i den makrochibchanske hypotesen, som i dag er avvist av de fleste forskere. De siste åra har det imidlertid blitt funnet mulige beviser for at de chibchanske språka likevel er i slekt med misumalpaspråk og lencaspråk, som tradisjonelt har blitt regna som uavhengige språkfamilier, og at de dermed utgjør en undergruppe av en språkfamilie som kalles lenmichíspråk.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
| Språk | Alternative navn | Land | Antall brukere (Ethnologue)[1] |
Antall brukere (Quesada)[2] |
|---|---|---|---|---|
| Paya | pech |  Honduras |
990 (1993) | 600 |
| Rama |  Nicaragua |
24 (1989) | 24 | |
| Maleku | guatuso |  Costa Rica |
750 (2000) | 365 |
| Bribri | Costa Rica |
11 000 (2002) | 6 000 | |
| Cabécar | Costa Rica |
8 840 (2000) | 2 500 | |
| Boruca | brunca | Costa Rica |
5 (1986) | 1 |
| Teribe | naso |  Panama Costa Rica |
3 000 (1996) | 1 500 |
| Ngäbere | guaymí, ngäbe, movere, move | Panama Costa Rica |
169 000 (2000) | 150 000 |
| Buglere | bocotá | Panama |
2 500 (1985) | 2 500 |
| Kuna | Panama Colombia |
58 300 (2000) | 70 000 | |
| Ika | bíntucua, arhuaco | Colombia |
8 000 (2009) | 8 000 |
| Damana | malayo, arsario, guamaca, sanká, marocasero |
Colombia |
1 850 (2007) | 2 800 |
| Kogi | kaggabba, cágaba | Colombia |
11 000 (2007) | 7 000 |
| Tunebo | uwcuwa | Colombia |
3 550 (2000) | 1 800 |
| Chimila | ette taara | Colombia |
2 000 (2006) | 2 000 |
| Barí | uwcuwa | Colombia Venezuela |
5 390 (2001) | 2 500 |
Klassifisering[rediger | rediger kilde]
- Paya (pech) – trua
- Votisk (pota)
- Istmisk
- Magdalensk
Flere andre utdødde språk er sannsynligvis også chibchanske, uten at det kan slås fast helt sikkert. Dette gjelder blant annet voto, som har gitt navnet til den votiske undergruppa. Det mest utbredte språket i Costa Rica på 1500-tallet, huetar, samt corobicí, var sannsynligvis også votiske språk.[3] Gammelcatío, nutabe og tairona, som ble snakka i Colombia, var antakelig cundicocuyiske språk.[4]
Slektskap med andre familier[rediger | rediger kilde]
Joseph Greenberg (1987) baserte seg på arbeidene til lingvister som tidligere hadde inkludert mange flere språk i den chibchanske familien, og la fram en hypotese om en makrofamilie som han kalte makrochibchansk, eller chibchansk-paezansk, som omfatter, i tillegg til de chibchanske språka, språket paes, barbacoanske språk og misumalpaspråk. Denne hypotesen har ikke blitt tilfredsstillende bekrefta, og har blitt kritisert av mange seinere lingvister.
Adolfo Constenla (2005) hevder å ha funnet et slektskap mellom de chibchanske språka, lencaspråk og misumalpaspråk, ved hjelp av den komparative metoden. Han kaller denne språkfamilien for lenmichíspråk. Urspråket til denne familien skal ha blitt snakka omtrent 8000 f.Kr. et sted på det mellomamerikanske eidet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Chibchanske språk[død lenke] hos Ethnologue
- ^ Quesada (2007), s. 34–35
- ^ Quilter og Hoopes (2003), s. 56
- ^ Quilter og Hoopes (2003), s. 58
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Constenla Umaña, A. (1981). Comparative Chibchan Phonology. (Doktorgradsavhandling, Department of Linguistics, University of Pennsylvania, Philadelphia).
- Constenla Umaña, Adolfo. (1991). Las lenguas del Área Intermedia: Introducción a su estudio areal. Editorial de la Universidad de Costa Rica, San José.
- Constenla Umaña, Adolfo. (1995). Sobre el estudio diacrónico de las lenguas chibchenses y su contribución al conocimiento del pasado de sus hablantes. Boletín del Museo del Oro 38-39: 13-56.
- Greenberg, Joseph H. (1987). Language in the Americas. Stanford: Stanford University Press.
- Holt, Dennis (1986). The Development of the Paya Sound-System. (Doktorgradsavhandling, Department of Linguistics, University of California, Los Angeles).
- Quesada, J. Diego. (2007). The chibchan languages. Editorial Tecnológica de Costa Rica, Cartago.
- Estudios de Lingüística Chibcha, en journal om chibchansk lingvistikk gitt ut av Universidad de Costa Rica.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Chibchanske språk hos Ethnologue
- Komparativ chibchansk fonologi
- Makrochibchansk
- Gold and Power in Ancient Costa Rica, Panama and Colombia av Jeffrey Quilter og John W. Hoopes