Chemring Nobel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chemring Nobel
BransjeVåpenindustri, forskning og utvikling
Etablert1895
Eier(e)Chemring Group
HovedkontorSætre
LandNorge
AdresseEngeneveien 7, 3475 Sætre
Nettstedwww.chemringnobel.no (en)

Chemring Nobel er et selskap som produserer rakettdrivstoff og sprengstoffkjemikalier, beliggende på Engene ved Sætre i Asker kommune.[1]

Bedriftens historie kan spores tilbake til 1895 da Nitroglycerin Compagniet sikret seg rettighetene for å produsere dynamitt i Norge.

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Selskapet leverer rakett- og missildristoff til blant andre Space X, Locheed Martin[2] og Northrop Grumman.[3]

Rundt 60–70 prosent av omsetningen går til forsvarsindustrien, mens det resterende går til sivile kunder.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Sprengstoffabrikken ved Engene mellom 1880 og 1910

Lysaker nitroglyserinfabrikk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Fåbro#Nitroglycerin_Compagniet

Nitroglycerin Compagniet ble stiftet i Christiania 25. juni 1865 av Carl Wennerström sammen med 22 investorer. Etter stiftelsen bygde selskapet en fabrikk ved Granfossen på Lysaker som ble satt i drift i august 1865. I januar 1868 startet produksjonen av dynamitt ved Lysaker nitroglyserinfabrikk.[5]

Av de 500 innbyggerne i Sætre i 1900 jobbet to tredjedeler av dem på fabrikken.[6]

På seks uker ble det reist en fem etasjers trebygning som lå tett inntil fossen. Produksjonen av nitroglyserin, som utgjorde den primære bestanddelen av dynamitten, kom etterhvert opp i 600 kg daglig ved slutten av 1873. I 1868 advarte Justisdepartementet Nitroglycerin Compagniet om faren som fabrikken representerte, og ba om at den måtte flyttes til et sikrere sted.[7][8]

Eksplosjonen i 1874[rediger | rediger kilde]

I 1874 ble fabrikken ødelagt av en kraftig eksplosjon der en person omkom. Produksjonen startet snarlig opp igjen, men en kjennelse i Høyesterett året etter vanskeligjorde driften som førte til at den ble nedlagt på Lysaker 15. mai 1875.[9]

Flytting til Asker og nye ulykker[rediger | rediger kilde]

Som et resultat av dommen besluttet bedriften å starte en ny nitroglyserin- og dynamittfabrikk ved Engene ved Sætre i Asker kommune, med produksjonsstart 2. oktober 1876.[10] 18. oktober 1896 oppsto en kraftig eksplosjon som involverte 800 kg nitroglyserin. Ingen kom fysisk til skade, men flere produksjonsbygninger ble skadet.[11]

19. mai 1919 eksploderte en tank med trinol som resulterte i åtte omkomne,[6] andre gang den 6. oktober 1934 med fire døde. Den siste ulykken førte til sikrere produksjon av dynamitt.[12]

I 1917 ble Nitroglycerin Compagniet en del av selskapet Norsk Sprængstofindustri og produserte sivilt og militært sprengstoff. Etter andre verdenskrig startet selskapet opp med kjemisk industri og i 1960-årene ble produksjonen utvidet til plast- og emballasjeproduksjon.[13]

Nye oppkjøp og omstruktureringer[rediger | rediger kilde]

I 1971 ble Norsk Sprængstofindustri og Grubernes Sprængstoffabriker sammenluttet og dannet selskapet Dyno Industrier (fra 1999 Dyno ASA),[14] før selskapet i 2000 ble omstrukturert til Dyno Nobel.[15] Sprengstoffproduksjonen og den kjemiske produksjon fortsatte på fabrikken ved Sætre, og høsten 2005 ble Dyno Nobel kjøpt opp av australske Orica.[16]

I 2007 ble selskapet kjøpt opp av britiske Chemring Group,[17][4] som er en av verdens største sprengstoffprodusenter.[18]

Museumsvirksomhet og fredning[rediger | rediger kilde]

I 1983 åpnet Dyno Nobel et industrimesum for virksomheten og dens historie, men dette ble stengt i 2007 av daværende eier Orica da de ønsket å rive deler av det historiske anlegget til fordel for boligutbygging og på grunn av usikkerhet omkring sikkerhetssituasjonen på det gamle anlegget.[19][20] Fabrikken ble da midlertidig fredet.[21]

I 2018 opplyste Riksantikvaren at deler av den gamle dynamittfabrikken skal fredes da det er en viktig del av historien om den sivile sprengstoffindustrien i Norge. Anlegget huser blant annet verdens eldste bevarte produksjonslinje for nitroglyserin og dynamitt og er en del av den internasjonale historien om Alfred Nobels patenter på sprengstoff, og om Nobels fabrikker rundt om i verden.[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anders Horntvedt (15. november 2019). «Pang-fabrikk er blitt utbytterakett». Finansavisen. Besøkt 6. mars 2024. 
  2. ^ Aanensen, Kristian (29. oktober 2010). «Norske våpen drepte sivile i Gaza». NRK. Besøkt 13. mars 2024. 
  3. ^ «Chemring Nobel wins top supplier award». www.chemring.com (engelsk). Besøkt 13. mars 2024. 
  4. ^ a b Anders Horntvedt (15. november 2019). «Pang-fabrikk er blitt utbytterakett». Finansavisen.no. Besøkt 13. mars 2024. 
  5. ^ Kristensen, Tor Erik (23. august 2023). «nitroglyserin». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. mars 2024. 
  6. ^ a b Pedersen, Finn Hjalmar (6. februar 2014). «- Før dynamitten kom skjedde det ikke så mye». Røyken og Hurums Avis (norsk). Besøkt 13. mars 2024. 
  7. ^ Norsk Sprængstofindustri A/S - Jubileumsskrift (s. 68)
  8. ^ «Da det smalt på Lilleaker». Akersposten (norsk). 19. januar 2021. Besøkt 12. mars 2024. 
  9. ^ Norsk Sprængstofindustri A/S - Jubileumsskrift (s. 80)
  10. ^ Riksantikvaren, Turid Kolstadløkken-fylkeskonservator og Hanna Geiran- avdelingsdirektør (25. mai 2018). «Fredning av Nitroglycerin Compagniet - Engene gamle dynamittfabrikk». Drammens Tidende (norsk). Besøkt 12. mars 2024. 
  11. ^ Kristensen, Tor Erik (23. august 2023). «nitroglyserin». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. mars 2024. 
  12. ^ Kristensen, Tor Erik (8. februar 2024). «dynamitt». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 13. mars 2024. 
  13. ^ «Norsk Sprængstofindustri – Oslo byleksikon». oslobyleksikon.no. Besøkt 13. mars 2024. 
  14. ^ Antonsen, Robin (29. august 2023). «Dyno Industrier». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 13. mars 2024. 
  15. ^ Antonsen, Robin (30. august 2023). «Dyno Nobel». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 13. mars 2024. 
  16. ^ NRK (23. mai 2006). «Salget av Dyno Nobel godkjent». NRK. Besøkt 13. mars 2024. 
  17. ^ «Our heritage». www.chemring.com (engelsk). Besøkt 13. mars 2024. 
  18. ^ Jonassen, Andreas de Brito (6. mars 2024). «Norge trenger mer ammunisjon, sprengstoffabrikken Chemring Nobel får femdoble utslippene sine». NRK. Besøkt 13. mars 2024. 
  19. ^ Køsling, Ingvild-Anita Velde (15. november 2011). «12-åring vil redde dynamittmuseum». NRK. Besøkt 13. mars 2024. 
  20. ^ Køsling, Ingvild-Anita Velde (9. februar 2012). «Dynamitt-Henrik (12) nær seier». NRK. Besøkt 13. mars 2024. 
  21. ^ Riksantikvaren, Turid Kolstadløkken-fylkeskonservator og Hanna Geiran- avdelingsdirektør (25. mai 2018). «Fredning av Nitroglycerin Compagniet - Engene gamle dynamittfabrikk». Drammens Tidende (norsk). Besøkt 13. mars 2024. 
  22. ^ «Deler av Engene dynamittfabrikk vil bli fredet - Riksantikvaren». Besøkt 13. mars 2024.