Chaussé
.jpg)
Chaussé eller chausse ble tidligere brukt som betegnelse på en bred landevei med solid, forholdsvis fast og støvfritt dekke og med grøfter på sidene. Chausseer var hovedlandeveier med befestelse eller fundament, såkalt chaussering, av grus- eller skjærvemakadamisering, eller med chaussé-brolegning av 8-10 cm firkantet stein.
Etymologi og historikk[rediger | rediger kilde]
Ordet kommer fra fransk chaussée og uttales sjåsé. Ordet er avledet fra chaux eller latin calx, «kalk», og betyr egentlig «brolagt (eller fylt) med kalkstein». Chausse har samme opphav som det engelske causeway, en opphøyd, ofte brolagt gangsti eller vei over for eksempel våte områder. Chaussée kan på fransk bety både «dam», «demning», «oppbygd vei» (særlig over myrlende), «kjørebane» og «langstrakt undervannskjær». Ordet inngår også i en lang rekke veinavn.
Ordet chausse brukes i Norge blant annet i gate- og veinavn som Ullernchausseen og Ljabruchausséen i Oslo og i stien Berges chaussé opp til Skagastølstindene i Jotunheimen.
Chausseer ble opprinnelig bygd av romerne i Gallia som steinbelagte diker og veifyllinger over våtmarker. Chaussé-betegnelsen ble vanlig fra rundt 1750 i Frankrike, et land som da var ledende innen veibygging i Europa. Mosseveien ut av Oslo ble påbegynt tidlig i Chausse-perioden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kåre Magne Holsbøvåg, Stadnamn i Molde, Romsdal Sogelag, side 53, 2010.