Charroux-klosteret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Charroux-klosteret
LandFrankrike[1]
StedCharroux[1]
StilretningRomansk arkitektur
Kart
Kart
Charroux-klosteret
46°08′36″N 0°24′16″Ø

La tour Charlemagne, et åttekantede klokketårn står fortsatt.

Charroux-klosteret (fransk Abbaye Saint-Sauveur de Charroux) var et benediktinerkloster i La Marche i Poitou på grensen av Aquitaine. Det ligger i en liten dal i nærheten av regionen Charente.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det var i sin tid et av de mest betydningsfull benediktinerklostre i Frankrike i løpet av middelalderen. Det ble grunnlagt av grev Roger av Limoges i 785 og ble beskyttet av kong Karl den store.

Kirkerådet i Charroux ble holdt i 989 som ble sammenkalt under beskyttelse av hertugen av Aquitaine og greven av Poitiers, Vilhelm IV, kalt «Fierebras» (Sterk-arm).

Det ble brent i 1422 under hundreårskrigen. En av de betydelige abbedene var Jean Chaperon, virksom fra 1444 til 1473.

Under hugenottkrigen (fransk Guerres de Religion, religionskrigen) ble klosteret herjet av Roger de Carbonnière. Det ble avgjørende for institusjonen, og det ble aldri gjenopprettet. Klosteret ble helt forlatt i 1762 og det ble solgt som nasjonal eiendom i 1790 og kirken lå da i ruiner. Stein fra anlegget ble solgt som skrap, men familien Loyzeau de Grandmaison, som da eide det eneste gjenværende tårnet, sto imot truslene fra kommunen fra å få det revet som en fare for omgivelsene. På begynnelsen av 1800-tallet økte interessen for bevarelse ved Société des antiquaires de l'Ouest og anlegget ble klassifisert i 1840 da staten gikk inn som eier.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

Den store klosterkirken ble reist på 1000-tallet som en fortsettelse av karolingske arkitekturen. Hva som er igjen viser at det omgav en storartet rotunde, en rund bygning, komponert av tre konstruksjoner som var dedikert Vår frelser. I dag er det bare et åttekantede tårn igjen av rotunden som fortsatt står. Det blir kalt for «La tour Charlemagne» (Karl den stores tårn). Kapittelhuset er fra 1400-tallet og er det eneste levningen igjen etter klosterbygningene. Den består av skulpturer fra en gotisk portal.

Referanser[rediger | rediger kilde]