Charles Auguste Frossard
| Charles Auguste Frossard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. apr. 1807[1][2][3] Versailles | ||
| Død | 25. aug. 1875[1] (68 år) Châteauvillain | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, militært personell, militæringeniør | ||
| Utdannet ved | École polytechnique | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen
Médaille militaire Følgesvenn av Order of the Bath Ridder av Leopoldsordenen Kommandør av Piusordenen Storkors av Savoias militærorden 1. klasse av Sankta Annas orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen | ||
| Våpenart | Den franske hær | ||
| Militær grad | Divisjonsgeneral | ||
| Deltok i | Den fransk-tyske krig, tidagerskampanjen, Den franske erobringen av Algerie, Den romerske republikk, Krimkrigen, Den andre italienske frigjøringskrig | ||
Charles Auguste Frossard (født 26. august 1807 i Versailles, død 25. august 1875 i Châteauvillain i Haute-Marne) var en fransk general.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Frossard inntrådte i 1827 i genie- og artilleriskolen i Metz som sous-lieutenant i «le genie», den tids tekniske korps. Han deltok 1831-1832 på felttoget i Belgia og kom i 1833 som capitaine til Algerie, der han i fire dager i desember 1835 forsvarte Fort Clausel mot en tyve ganger større arabisk styrke.
Tilbake i Frankrike deltok Frossard i 1840 byggingen av Paris' festningsverker. Noen år etter ble han ordonnansoffiser for Louis-Philippe I, og i 1847 utnevnt til commandant.
Under Nicolas Charles Victor Oudinot beleiring av Roma i 1849 ble Frossard såret. Han forble så i Roma som lieutenant-colonel og kommandant for geniekorpset til utgangen av 1850 i Roma. Deretter ble han kommandant ved École polytechnique og i 1852 forfremmet til colonel. I 1853 dro han som geniedirektør til Oran.
Krimkrigen
[rediger | rediger kilde]I januar 1855 ble han ved utbruddet av Krimkrigen geniekommandør for Orientarmeen. Han ledet beleiringsarbeidene på høyre fløy ved Sevastopol (Fort Malakov) og ble i mai 1855 forfremmet til general. Vinteren 1855/56 overtok han stedfortredende ledelsen av hele genievesenet i Orientarmeen og gjorde ferdig forsvarslinjene ved Kamiesjbukten.
Frossard ble så i Frankrike medlem av befestningskomiteen og til slutten av 1858 var han général de division og sjef for genievesenet i Algerie.
Italia-felttoget
[rediger | rediger kilde]I Italia-felttoget i 1859 var Frossard sjef for hærens genievesen, deltok i slaget ved Magenta og i slaget ved Solferino, og befestiget Casale og ble utnevnt til keiser Napoleon IIIs adjutant. Fra 1867 han guvernør for de keiserlige prinser.
Den tysk-franske krig
[rediger | rediger kilde]Ved utbruddet av den tysk-franske krig fikk Frossard overkommandoen over 2. armékorps av Rhinarmeen og innledet krigen den 2. august 1870 med angrepet på Saarbrücken. Han inntok deretter de forskansede og svært sterke stillingene oppe på Spichern og forsvarte dem den 6. august i slaget ved Spichern med stor dyktighet i åtte timer. Så måtte han trekke seg tilbake.
Frossard deltok så i de tre store slagene rundt Metz, som fant sted den 14., 16. og den 18. august. Ved slaget ved Mars-la-Tour (16. august) reddet Frossard en vanskelig situasjon ved et kavallerifremstøt, men Bazaine utnyttet denne fremgangen dårlig. Etter nederlaget i slaget ved Gravelotte to dager etter måtte Frossard trekke inn til Metz. Festningen i Metz ble omringet, og med Frossard og tusenvis av offiserer satt fast der. Ved kapitulasjonen ble han krigsfange.
Etter at tyskerne slapp han fri ble han i juni 1871 medlem av befestningskomiteen som laget utkast til nye festningsverker. Han var også med i kystforsvarskommisjonen.
Fra 28. januar 1874 var Frossard president for befestningkomiteen og fra juni 1873 medlem av Det øverste krigsråd.
Frossard døde 25. august 1875, dagen før sin 68. fødselsdag, i Chateau Villain i Haute-Marne.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Frossard, Charles Auguste. I: Encyclopædia Britannica. 11. utg. Bind 11: Franciscans – Gibson. London 1910, s. 250.