Château d'If

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 43°16′47″N 5°19′33″Ø

If
Utsyn fra øya mot Marseille
IsledIf ChateaudIf Marseille NDDLG 11032007 JD.jpg

Château d'If, Slottet If eller bare If er en fransk festning bygd 1526-1529 på øya If i øygruppen Archipel du Frioul utenfor Marseille.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Før festningen ble bygd var øya ubebodd, men ble tidvis benyttet av fiskere. Festningen ble påbegynt i 1516 av kong Frans I och stod ferdig i 1529. Samme år som byggingen startet ble et neshorn sluppet i land på øya. Neshornet var en gave til pave Leo X fra Portugals kong Manuel I, som i sin tur hadde fått den fra India. Albrecht Dürer laget et tresnitt av neshornet basert på vitnemål.

Festingen måler 28 meter i firkant, i tre etasjer og med tre tårn. Også resten av den 30 000 kvadratmeter store øya er kraftig befestet.

Byggingen av festningen var ikke populært i Marseille som i avtalen om byens tilslutning med Frankrike var blitt lovet å selv få ta seg av sitt forsvar. Da kongen så begynte å bygge ble det sett på som en maktdemonstrasjon av ham.

Festningen kom aldri i kamp men oppfylte formodentlig en funksjon som avskrekkelse. År 1531 hadde Karl V planer om å angripe Marseille, men avstod.

Allerede i 1580 ble det bragt en fange på øya - det kan ha vært den første, adelsmannen Anselme, dømt for å ha konspirert mot monarkiet. Fra 1634 gikk festningen over til å bli et fengsel. Fengelset var på sin tid blant de mest fryktede i Frankrike. Prominente fanger kunne mot betaling sitte internerte i bekvemme gemakker i festningens øvre etasje. De aller fleste fangene bodde imidlertid under motbydelige forhold i festningens kjellerhuler. Under religionskrigen ble 3500 hugenotter sendt til øya.

Fengselet opphørte 1890 og ble gjort tilgjengelig for besøkende almenhet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Fengselet er også med i fortellingen om Greven av Monte Cristo av Alexandre Dumas. Fortellingen gjorde fengselet kjent over hele verden. Det er her hovedpersonen Edmond Dantès treffer sin læremester og velgjører, Abbé Faria, og det er herifra han etter Farias død klarer å flykte. Alexander Dumas baserer Edmond Dantès løst på virkelighetens José Custodio Faria, navnelik med Abbe Faria, som under sin internering trente opp seg i illusjonistisk teknikk. Alexandre Dumas plasserer også Mannen med jernmasken på øya i romanen Le Vicomte de Bragelonne ou Dix ans plus tard. Virkelighetens mannen med jernmasken satt aldri fengslet her.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]