Causantín av Fife

Causantín av Fife er den første vi kjenner navnet på som vi vet med sikkerhet var mormaer (jarl) av Fife i Skottland. Han opptrer på en opptegnelse for første gang i 1095. Han er nedtegnet i 1128 som mormaer av Fife i en fransk oversettelse som Comes de Fyf og som Justiciar av Scotia. Justicar var en tittel fra middelalderens England og Skottland som innbar en øverste juridiske myndighet. Han går også igjen i et charter som er datert til 1095 som Constantinus filius Magduffe.

Historikeren Bannerman foreslår at det siste representerer en latinsk oversettelse av Causantín mac meic Duib. Her betyr mac meic sønnesønn, eller stamfar på samme måte som irlenderne benyttet Ua. Oppskriften mac meic ble også stundom benyttet på Irland. Ulster-annalene (s.a. 1028) benyttet denne oppskriften hvor de senere ville benytte Ua. Om forslaget over er korrekt, da kaller charteret Causantín for «etterkommer av Dub» enn en sønn av en mann med navnet MacDuib (= Clan MacDuff). Tilsvarende eksempler kan bli sett på Irland. Eksempelvis Ulster-annalene (s.a. 1118) kalte Tadg sønn av Muiredach Mac Carthaig, men det var Tadgs bestefar (og Muiredachs far) som ble kalt Carthach. Til sammenligning, Inisfallen-annalene kalte samme mann for mac meic Carthaig. Ved å forbli i Irland, kongene av Cenél nEògain kalte seg selv for Meic Lochlainn. En var kalt for Conchobar mac MeicLochlainn, det samme folket var også kjent som Ui Lochlainn (AU, s.a. 1102 & 1109).

Bortsett fra opptegnelsene i annalene er det lite som historikerne vet om Causantín. Bortsett fra hans posisjoner kan hans tidsepoke settes vagt til at han var mormaer allerede før 1095 og var det fortsatt etter 1128.

Kilder

• John Bannerman, MacDuff of Fife, in A. Grant & K.Stringer (eds.) Medieval Scotland: Crown, Lordship and Community, Essays Presented to G.W.S. Barrow, (Edinburgh, 1993), pp. 20–38