Catholic Worker-bevegelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dorothy Day, 1916
Peter Maurin, 1934

Catholic Worker-bevegelsen er en samling autonome kommuniteter og kollektiver, bestående av katolikker og likesinnede, som ble startet av aktivistene Dorothy Day og Peter Maurin i 1933.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Formålet Catholic Worker er etter deres egen forståelse å leve i pakt med den rettferd og menneskekjærlighet som Jesus Kristus presenterte.[1] Bevegelsen engasjerer seg mot krig og økonomisk urett og arbeider ofte i fattige områder. I følge Catholic Worker består (2022) bevegelsen av 187 lokale katolske arbeiderfellesskap.[2] Hvert fellesskap arbeider med sosial rettferdighet på sitt eget vis, tilpasset lokale forutsetninger.[3]

«Vår regel er barmhjertighetens gjerninger,» sa Dorothy Day. «Det er veien for offer, tilbedelse, en sans for ærbødighet.» I følge medgrunnlegger Peter Maurin, er det følgende rettesnorer for Catholic Worker-bevegelsen:[4]

  • Den tradisjonelle katolisismes milde personalisme.
  • Personlig forpliktelse til å ivareta vår nestes behov.
  • Daglig praktisering av barmhjertighetens verk.
  • Gjestfrihetens hus for umiddelbar lindring av dem som er i nød.
  • Etablering av jordbrukskommuner hvor hver enkelt arbeider etter evne og mottar etter behov.
  • Skape et nytt samfunn innenfor det gamles skall og med det nyes filosofi.

Catholic Worker-bevegelsens ideologi kan beskrives som kristen anarkisme.[5][6] Men Catholic Worker utgjør ikke en offisiell del av den katolske kirke, og de forskjellige virksomheter kan være mer eller mindre åpent religiøse.[7]

Dorothy Day grunnla også avisen The Catholic Worker, som fortsatt utgis av Catholic Worker i New York City.[8]

Siden 1990-årene har det også vært et lite antall organisasjoner i Europa som ser på seg selv som en del av Catholic Worker-bevegelsen, for eksempel i Hamburg, Amsterdam, London, Gent og Dortmund.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Aims and Means of the Catholic Worker Arkivert 10. mai 2006 hos Wayback Machine.
  2. ^ «Catholic Worker Movement». www.catholicworker.org. Besøkt 13. januar 2022. 
  3. ^ «'One of the gentlest people I know:' 75-year-old shoved by police a peace activist, not a provocateur». the Guardian (engelsk). 14. juni 2020. Besøkt 13. januar 2022. 
  4. ^ Maurin, Peter. «What the Catholic Worker Believes». Arkivert fra originalen 15. november 2018. Besøkt 9. november 2017. 
  5. ^ Prentiss, Craig R. (2008). Debating God's Economy: Social Justice in America on the Eve of Vatican II. s. 74. ISBN 978-0-27104762-1. «Subsidiarity and its value in promoting the philosophy of personalism was also key to undergirding perhaps the most distinctive element of the CW ideology, its Christian anarchism» 
  6. ^ Cornell, Tom (Mai 2010). "In Defense of Anarchism". Catholic Worker LXXVII (77th Anniversary Issue): 4-5. «In order not to be conformed to this age, not to be co-opted by an effete state socialism or, even worse, by decadent bourgeois liberalism, to continue ever to be transformed in the renewal of our understanding, to discern what is truly good and pleasing and perfect, the will of God, Catholic Workers should nurture the gifts our founders left us, continue to identify as anarchists, and struggle always to understand just what that means.»
  7. ^ «Catholic Worker Movement | Description, History, & Facts | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 13. januar 2022. 
  8. ^ «The Editor Whose Catholic Worker Newspaper Called for Social Justice». ThoughtCo (engelsk). Besøkt 13. januar 2022.