Carsten Wærdahl
| Carsten Wærdahl | |||
|---|---|---|---|
| Født | Carsten Lyder Ragnvald Wærdahl 20. okt. 1913[1]  Trondheim | ||
| Død | 17. nov. 1943 (30 år) Kristiansten festning | ||
| Beskjeftigelse | Motstandskjemper, arkivar | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Wærdahl-gruppen Norges Godtemplar Ungdomsforbund | ||
Carsten Lyder Ragnvald Wærdahl (født 20. oktober 1913 i Trondheim, henrettet 17. november 1943 på Kristiansten festning) var en norsk arkivar og motstandsmann, mest kjent som leder av den trønderske motstandsgruppen Wærdahl-gruppen under andre verdenskrig.[2][3]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Carsten Wærdahl var sønn av Einar Sverre Wærdahl (født 1875 i Trondheim) og Josefa Albertine Wærdahl (født Wilhelmsen i 1883 i Busknes).
Carsten Wærdahl var yngre bror av Reidar Wærdahl og onkel til Ruth Wærdahl Wesenlund. Wærdahl var gift med Solveig Prestvik (født 1917 i Vikna).
Virke[rediger | rediger kilde]
Som et aktivt medlem i Norges Godtemplar Ungdomsforbund (NGU) og leder for Trondheimsavdelingen, var Carsten Wærdahl sammen med tvillingbrødrene Tormod og Øistein Johansen leder for organisasjonen lokalt. Etter Tysklands invasjon av Norge under Operasjon Weserübung deb 9. april 1940, organiserte disse seg med det mål om å etablere et aktivt motstandsarbeid mot tyskerne.
Han deltok blant annet i trykkingen av de første illegale avisene i Trondheim og tilhørte tidlig de kommunistiske og sosialistiske grupperingene rundt Henry Thingstad i Trondheim. Sammen med personer tilknyttet avholdsbevegelsen, arbeideridretten, NKP og AUF ble disse grupperingene stadig mer strukturert i sitt motstandsarbeid etterhvert som forsvarskkampene mot de invaderende tok slutt, og politisk virksomhet ble forbudt.
Etter at motstandsgruppen «Thingstad-gruppen» var rullet opp, tok Carsten Wærdahl ansvar for en reorganisering av NKPs motstandsarbeid i Trøndelag. Den nye gruppen er i ettertid blitt kalt «Wærdahl-gruppen», etter Carsten. I all hovedsak bestod denne motstandsbevegelsens arbeid av kurervirksomhet, militær etterretning, trykking og spredning av illegale aviser, flyktningetransport, innsamling av penger til etterlatte familier, i tillegg til at de organiserte og bedrev opptrening av militære grupper. Gruppene forberedte og gjennomførte også flere tilfeller av sabotasje.
Wærdahlgruppen hadde også en egen flyktningerute til Sverige over Stjørdal. Flyktninger ble skjult i togene fra Trondheim til Stjørdal, mens en dedikert kontakt på Stjørdal fikk flyktningene brakt med lastebil til Meråker, hvor de fikk hjelp til å komme seg over fjellet til Sverige. Disse flyktningene var både ettersøkte motstandsmenn, politiske motstandere av okkupasjonsregimet og jøder.
Organiseringen av etterretningsarbeidet mot tyske anlegg og tropper var startet allerede i 1940, og på flere måter ble informasjonen brakt videre til de allierte. Her spilte jernbanearbeiderne og kontakter på andre arbeidsplasser en nøkkelrolle. En av Wærdahlgruppens kontakter ved jernbanen samarbeidet med en kontakt med radiosender. Denne kontakten formidlet etterretning om bombemål, som i sin tur ble sendt via radiosenderen til de allierte. Denne virksomheten skal ha hatt betydning for bombingen av ubåthavnen Dora i Trondheim den 24. juli 1943.[4] Det ble også gjennomført flere mislykkede likvidasjonsforsøk mot Henry Oliver Rinnan.[5][6]
Carsten Wærdahl ble arrestert i oktober 1943 og tatt med til avhør i Bandeklosteret, der «Rinnanbanden». I dette lokalet ble det under okkupasjonstiden gjennomført grov mishandling og tortur av flere hundre nordmenn.[7] Wærdahl ble deretter sammen med sju andre unge menn henrettet på Kristiansten festning for motstandsarbeid den 17. november 1943.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.strindahistorielag.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hansson, Per (1972). Hvem var Henry Rinnan. Gyldendal Norske Forlag. s. 138-139.
- ^ Jon Atle Krogstad (17. november 2014). «Thingstad- og Wærdahl-gruppa hedres». Adresseavisen. Besøkt 19. november 2018.
- ^ hovedfag, John Atle Krogstad, lektor med historie (12. februar 2014). «De ofret alt». adressa.no. Besøkt 16. oktober 2018.
- ^ «John Atle Krogstad – Den røde fyrbøteren». motstandskamp.wordpress.com. Besøkt 16. oktober 2018.
- ^ Idar Lind. «Rinnanbanden - dommen».
- ^ Aftenposten – artikkel om Henry Rinnan